Ddu ɣer ugbur

Aseggwer

“Aselmed Aẓaṛan” d tussna ay aɣ-d-ițțaken tagnit ad nẓer arrawalen-nneɣ d imdanen, d ugama, d yal taɣawsa. S ttawil n tussna-agi, neẓra amek i tettdduq tmuɣli acku tmuɣli d amurar n tmusni, ilaq a nelmed ad nesseqdac amurar-agi, i d ɣur n usuli n yiman ussidur.

Deg udlis-agi, s tɣara yeqqerben ɣer yiman, țɛellem-aɣen amek ara nemxemmem s uselqeɛ, talɣut, asefti d usemmeɣ.

Yețɣawel-aɣ amek ara nessefti i tenfust n umekti, s ttawil n tlata n igelman: amdan, taɣawsa d umkan; amekti yettḥerrk-it uɣilif, dɣa ilaq ad nerr uɣilif ɣer wayen nettɣur akken ad yeqqim deg umekti. Amekti yețnerni s tɣara n temsegreḍ taḥekmit ay ara ẓren imelmaden s lemri-nsen i unerni-nsen.

I Imaɣribiyen, aɣur yețebda deg umur n sdis iseggasen, neɣ mi țmennin ad sɛun tasekla; i Imaweniyen, ula d Ihendiyen, aɣur yețebda seg tadist n tmeṭṭut; i Ignostikiyen seg tḥibulin, anamek-is uqbel taɛeqqubt.

Aselmed i d-iteddun ad yeṭṭef snat tɣula: yiwet ɣer ufus n imawlan d tayeḍ ɣer ufus n yiselmaden. Aselmed i d-iteddun ad yerr imelmaden deg tmusni Tarbibt n ulmed amek ara ilin d yemma d yuba. Tameṭṭut ay teḥwaǧ d aserseg d unɛaṛ, dɣa țɛuq-itt taqcict ɣer baba-s mi d taqcict acku tt-tettwali d aqwa d amettwi; aqcic yeḥwaǧ leḥmala, uḥuddu, tuggdiwin, dɣa țɛuq-it uqcic ɣer yemma-s s talsa. Deg umbeɛd, mi țɛewwiṛen iɣersiwen n sin-nni, tameṭṭut tettnadi ɣef yiwen aqdim neɣ ula d argaz ara ț-iḥemmlen, mi d nettat ay ilaq ad tefk leḥmala, d argaz yettnadi ɣef tmeṭṭut yesɛan ttawilen ad tɛic neɣ yesɛan tmezdaɣt; i wiyaḍ, tmuɣli d tewtilin tigellilen ay ttefɣen ɣef iɣersiwen-nsen.

Yețwehmem ad nẓer iḍrisen n uɣur, yal adlis yesɛa alaf n isteqsiyen ay yesqarray umeskar s tira akken ad ten-lemden yinelmaden deg umekti, amekti axrib yella d amḍiq n tmusni ay tɣurren yilemẓiyen s leqder, aselmed-nni ameskil yesegger-iten ad rnun tudert mi ad fuken uɣur, maca ɣef tudert ay deg ara ɛicen ur ẓrin acemma, kkren-d ɣur-s d uɣur, ur asen-ɛlimen ara ad snernin talɣa deg uɣur s tɣara yessulin, aɣur-agi yella ɣer ufus n imeɣban deg uɣares n tazzla.

Ilaq ilemẓi ad yefhem belli tuga ay ttefɣen seg umgud n umdan, d agelman yesɛan azal meqqren i tudert n wemdan (talɣa), tettubarek dɣa lxilaf-is ad iḍur tiǧǧal-is. Deg useɣzer n Tmezgida Taqatulikit, tella tesɣunt deg useɣzer s leqder meqqren d tasɣunt n ugufi n yiman n Ɛisa, tewtilin-agi Tusɣunt; tettusekka seg tuga n yirden. Deg useɣzer iddir, neɣ umgud-nneɣ ameskil, tuga-nneɣ teṭṭef amkan n tesɣunt Tusɣunt n Tamasiḥit ay teddun d Tamasiḥit Tazriqt; deg tuga-nneɣ n yiman, nessaram Tamasiḥit deg tɣara win ay teddun d Tamasiḥit yeddren, ay tettettwi dɣa tettddu deg iɣef n tuga-nneɣ n yiman.

S uɣilif meqqren, nettẓer igelmaɛiwen ay yesɛan ɣer ufus-nsen tmusni n yemɣan ay snernayen amdan, țɛellmen ɣer igellalen ad ḥermet tuga ay rebbun deg yigran, nettẓer snernan talɣa n tuga akken ad gren tẓuri yifen, rezzfen deg yigran meqqren tilisa n temɣunt, akken ur țruḥunt ara tugatin ay gren s leqder. Nettẓer amek yibewtaren, i yesɛan ɣer ufus-nsen tamhezt n tudert n iɣersiwen, ussan ad gren imsersiwen neɣ imseɣɣanen ay snernan agris meqqren ɣef tẓuri n uksum, win yesselken belli d tuga ay gren, d sebba n agris-nni yesulin. Anagar tasnijjya iḍfuraren, i yesɛan ɣer ufus-is talɣa n umdan, ur aɣ-d-tettini acemma ɣef usnerni n tuga; nettsefreḍ s tidett tuzzalt-agi d neɣɣawel i warrawen-nneɣ belli tuga n umdan d tatut ad tessnerni, s ttawil n usqedec meɣru n tlata n umɣan igellanen: s ttawil n wayen nemxemmem, wayen nessuffuɣ d wayen nettet. Ma nemxemmem kan deg tulmimatin, deg tɣawsiwin timeɣlalayin, war azal, ad tili akka tuga ay gren acku axemmem yella d asensel i usefɣed-nni. Ilemmẓi ay yettɣur yexlif deg win ur yessireɣ aselmed deg tmuɣli d ttilisa, yella beddel deg yiman; Ayen n usuffeɣ n tefsut ay teggen deg yiberdan d yesɣunen, yeḥseb ɣef tudert n yemɣan ay yesɣunun imukan-nni: Imeddan ay tettun s tḥalwat, aɣyul, akksum n yilef, iṣeffaren, iḥerranen, d umɣan iḍerrun, ɛicen tudert tamezgint ay ten-yettawin ɣer tzemmulin.

Yal aɣersiw ay yessemɣaray yella d aɛeffan: aɣyul, ilef, aɣerɣar d ula d yefṛax n uɣerbaz ɣas ma d ifṛax, am ufulus n uɣerbaz. Tatut ad nẓer lxilaf yellan gar wid ay yettemɣarayen d win ay yettarran wemdan d amesɣar s uɣerbaz akken ad ten-yesseqdec, ttuɣil i turwa n uɛudiw n tazzla ɣer uɛudiw n tɛebbanin, gar izgaren n tẓuri d imseɣɣanen ay ffɣen yal ass ɣer teɣmisin, aɣyul amesɣaɣ, ula deg iɣersiwen meẓẓeyen am tɣerda ay tɛewweṛ s lidda dɣa daymen tmuɣli-s tella d tileqqay, akka tettḍerru deg urgaz amesɣaray ay yesɣar aɛewwiṛ-is s iseflan d lebxur. Mi yettarra wemdan d amesɣar, yessafez d uselmed, deg uxemmem, awal d leɛmel, yessenya tilufa timezwura ay țruḥen, yettcebbiḥ deg umgud d yiman dɣa umgud-is ur yessuffuɣ ara aɛewwiṛ.

Amek yettili uɣur uqbel tagrawla? Ayagi yettḍerru gar imɣaren ay d-iḍefren tselmedt, anamek-is ur sruḥun ara daymen tuga-nsen deg tmeɣẓa d tumert tasemɣi, akka: Imerɣanen bɣan ad fken amgud i ussidur amaynu, țemtawaɛen d tettun s Igenni ad ten-yawi ɣer tedyanin n taɛeqqubt, deg umbeɛd deg tikta iḍerrun n leḥmala ɛicen d amur dɣa ttferḥen, sqedcen ammer ay deg uɣama yella d ameqran, amek ttun igellalen ad zrewen, sqedcen tɣara n temsegreḍ taḥekmit ttnejmaɛen am urgaz d tmeṭṭut, win yesselken tifirest n tɣerda taqweɛtant, tessnerni s tɣerɣarin-nni ay zrin yerna tettili s ttawil-a tedyanin n tɛeqqubt tarbibt, mi tettɣawal tmeṭṭut belli tesɛa tadist, tettbeɛɛad ɣef urgaz, anamek-is tudert n uzewwaǧ tettfuk, ayagi ilaq ad t-yexdem urgaz amesɣar tatut acku yella yeččuṛ s rreḥma d tazmert yefɣen ɣef wemdan, s imtawilen irsen i tmeṭṭut-is tudert akken ur tettruḥ ara ɣer tuzzelt neɣ tɣawsiwin iḍerrun acku kullec-nni yeɣɣar ɣef tafirest ay tettnerni, ma ayagi yesserɣa ad yili d ayen ur yelli d asnejmaɛ ay ttexdimen imdanen ay ur jriden leɛmer leɣder deg unamek-a? Win yeṭṭef isebba akken ad ččen warraw tameɣrut yewɛren seg umur meẓẓi yerna yesseɣẓab i yemma-tsen s tɣara yessegmimen.

Yemma teẓra belli tettekki tudert i ussidur amaynu ay ttefɣen deg Useɣzer-is Iddren, am iṭij yeqqimen, tettak-as s tẓallit-is d uxemmem-is tewtilin yelhan ara yessalin i teffirest tamaynut, deg umbeɛd tettaweḍ tedyanin n tlalit war aɣrir; s tɣara tatut d talsit i ccbaḥa n imawlan-is. Imɣaren rezzfen s tɣara ay tella ɣer umur n arbaɛin n wussan armi yettuterr ɣer wemkan-is tgerfit ay yeqqimen d tlawt i ussidur amaynu, yeẓra urgaz belli i tmeṭṭut ay tettrebbi aqcic ilaq ad tt-yesseɣlal dɣa tt-yettwali, s lḥnana iḍfiraren acku yal talɣa tamezgint tserɣa ɣef idmaren n yemma yerna tettawi tuzzalt deg iberdan ay deg yella yeffɣ d aman yeqqimen ay ara yekken tudert, i aqcic n tgerfi-s, tameṭṭut ay tebɣa ad terr deg leɛmel aselmed-agi ad tẓer belli yettruḥu uḥerci n tɣerba ad tessudd aɣaras n idmaren i tuzzalt yesnernayen. Anda tella tselmedt tella leḥmala d uḍfir, aqcic ad yekker deg tɣara tatut dɣa kullec udiri ad yettruḥu, akka yettbedda uselmed-a aẓaṛan i usisger n yiman n ussidur amaynu ay ara yewwi ɣer uɣerbaz yeggar-it akken ad yessileɣ aselmed ay ara t-yeǧǧen ad yidir dɣa deg umbeɛd ad yuɣal yiman-is arum n yal ass.

Deg ussan imezwura 7 yessenya aqcic imanen-is, akka ad ilin d imeqranen am agguren n tegrawla d wayen yettraǧu seg yiman yewwi deg tallit-nni d ayen ur yeggararen imdanen. Tmusni d aɣilif n uɣur, ilaq a nẓer ɣer Uɣur.

Yiman ur yezmir ara ad yessen Tidett acku Tidett ur tella ara i tallit d Yiman yella.

Agdad d ugarad ad iḍuren azref iḍfiraren. Azref d amessensa, ugarad d amessiɣẓef.

Aseltiɣ d usemmeɣ, nessekra tmuɣli tettǧenǧiḍ.

Tidett d ayen ur nessin ara seg umekti ɣer umekti, nettat ur tesɛi acemma d wayen ara nesselkem neɣ ur nesselkem, tidett d ayen ara nezwer, ara nedder, ara nefhem.

JULIO MEDINA VIZCAÍNO S. S. S.