Ddu ɣer ugbur

Amezwaru

Llantren snat n tɣelmiwin n teskant, tɣelma n tiṭ d tɣelma n wul, illa ussnen azɣaray d win zdaxel neɣ adzɣaray, ussnen amseddar neɣ usɣaray d ussnen tmuɣli neɣ win idurren. Ussnen usɣaray neɣ amseddar yesɛedday i tudert akk d usɛu n uzal-nneɣ. Ussnen adzɣaray d win yeẓẓun neɣ n tmuɣli-nneɣ yesseqqer-aɣ ɣer ussnen ilan yellan d ayen yugaren, acku win yessnen ilaq ad yessen iman-is.

Semmus n yizriyen izɣarayen sselḥayen-aɣ i ussnen i asen-ssemman amḍenni, d ukkuẓ yizriyen zdaxalen sselḥayen-aɣ ad nessen ayen i wumi qqaren azɣuran neɣ uffir, izriyen-agi d: tamɣuri, tanɣuri, taserɣuri, tameẓẓuɣt tuffirt, tameɣruṭ, tilibatit d usmekti n tudert yezrin. Imɣan-nsen d: pineal, hipófisis (tiglendas deg uɣerrabu), tiroides (tajeǧǧiɣt n umegrez), ul d uẓerzur azarur neɣ epigastrio (sennig uẓenẓar); s tidet-nsen nessen ukkuẓ (7) n iɣsan n umdan: Agdudan, amezgi, asater, uneggaru, i d-yessegren ukkuẓ n iɣsan n tuccḍa i d ayyuren iblusamawiyen d kraḍ-nniḍen i d iɣsan n tezmer, n tiɣri d win n yiman, wid i yessenner ussnen n tmuɣli, ussnen-agi d imuddar acku nerra-t d imuddar, d ayen i wumi ssemman iserdasen d ifelsafiyen d yiman.

Ma nerni izriyen ad nernu ussnen-nneɣ. Adnernu izriyen mi ara nekkes tuccḍiwin-nneɣ, ma nessenkerriɣ akken izriyen-nneɣ d issenkerriyen, ma nesselqayen akken izriyen-nneɣ daɣen ad ilin.

Deg yedles-aɣ aɣ-yeddukkel ad nerred tuccḍiwin-nneɣ bac ad nernu ɣef wid yessawalen-aɣ neɣ izriyen-nneɣ. Essen aṭbib yedles n Gnóstica i aɣ-yesselmaden Aselmed Agejdan i d-iqedmen seg tafekka almi d tmeɣra tamattut.

JULIO MEDINA V.