Tasuqilt Tawurmant
Tuɣalin d Tuzzya
Argaz d ayen i d tudert-is, ma yella wer ibeddel ara umdan kra deg iman-is, ma yella wer yettbeddil ara tudert-is s tarrayt tusdidt, ma yella wer yexdim ara fell-as, yettseggiɛ akud-is s tmuɣli.
Lmut d tuɣalt ar tazwara n tudert-is s wazal n tuɣalt ad tt-id-yeɛawed.
Aṭas i d-yeqqaren deg tira tusnakt-nniḍen nɣer taɣuɣant, ɣef umedyaz n tudert yemḍerrun, ijerfanɣer ad neɛmellɛef tudert yemḍerrun.
Tudert n yal wa deg-nɣer akk akkud-is d ayen akk id yettɛawaden, ɣer tili-tili d aseggas n tidet.
Ayen iɣef ur yettara unekcum, nesselɣay deg yirden n yid-nɣer, d ayen i d-yebyan.
Tudert n yal wa deg-nɣer deg temsalt-ines, d asaru i d-yettiddiren asmi ara yemmet yettwettedɣer tudert n dayem.
Yal wa deg-nɣer yettwetted asaru-ines yessaray-it daɣen deg tɣimit n tili-tili tajdit.
Tɛawad n tɛejjibiyin, tɛeffaf d tɛejjibiyin tizeɣtutin, d aguggu deg ukanun n tumlilt.
Deg yal tili-tili tajdit, timsal yemgaraden yettɛawadent. Ayen iɛemmlen d iḥellayen d wid i d-yetteddiren deg-nɣer “Yiwet”.
Ma yella nettwaliɛed i imɛemmaren, “Yiwet” i d-yettaren timsal yemgaraden deg tudert-nɣer, tɛawad n timsal yakan ɣer-sen tettɛeggad-it.
D ayen ibanen bla amɛemmar wer yettili timsal, d ayen ur yettnkeṛ.
Ay akka nɣer yettnɣer yeɛzem, ɣef ukanun n tuɣalt d tumlilt, akka id yettnɣer yerɛzlem aɣer.
Yal wa deg udem (Yiwet) deg yiman-nɣer yettwetted ɣer uɣerbaz yettwetted deg tili-tili udem-is, m’ara yettwaliɛed maɛna ulɣuɣan yettɛemmed ad isseɣli tameɣra.
Ma yella deg tudert-nni iɛeddan ɣef 25 n iseggasen, yella umazzal n tɛejjibit tɛefaft, yettban-d “Yiwet” n umeɛzel ameqqran yettnadi ɣef tmeṭṭut i d-yettarawen iɣef tɛejjibit tɛefaft ɣef 25 n iseggasen n tudert tajdit.
Ma yella tmeṭṭut deg temsalt-nni teɛmer kan 15 n iseggasen, “Yiwet” n umazzal-nni ad tettnadi deg tudert tajdit ɣef umeɛzel ameqqran deg lɛemer-ines.
Yettban-d ihi akk “Yiwet” n yirawen, ad ttettnadin ttettɛawaden s tilili-asɣar ɣer ad ɛawdent tameɣra n tɛejjibit n tudert-nni iɛeddan…
Snat n iɛdawen i yenɣan deg tudert-nni iɛeddan, ad tettnadint daɣen deg tudert tajdit ad ɛawdent tɛejjibit-ines deg lɛemer iɛeddan.
Ma yella snat n yimdanen ɛerqen ɣef lmal deg lɛemer n 40 n iseggasen deg tudert-nni iɛeddan, deg lɛemer-nni ad tettnadint s tilili-asɣar deg tudert tajdit ad ɛawdent ayen yakan.
Deg yal wa deg-nɣer, d ayen i d-yetteddiren aṭas n medden i yettɛemmlen d tiɣratin, ayi d ayen ur yettɣelli.
D umakhlufi yettwetted deg daxel-ines iɣrem n imakhlufen d tiɣratin yettɛemmlen d tɛejjibit. Ameḍfer yettwetted deg daxel-ines “azal n tiɣratin” d umeḍfer yettwetted deg tdukli-ines “Axxam n Tɣimitin”.
Ayen iɛebbden deg ay akk, d amedduq i yettɣil tidet n medden-nni “Yiwet” deg daxel-is d tiɣratin i d-yettilin s lmut.
Akk tiɣratin n Yiwet i d-yetteddiren deg daxel-nɣer ttɛeddin fell-anɣer.
Tidettin iɣef ur yettɣil aɣer, tidettin i d-yettilin, tidettin i d-yettilin deg aserɣi d win ur nessiḥen.
S tɛeskerit, nɣer yettwassen fell-aɣ akk ayen i d-yettilin, am iḍes iɛeddan neɣ d urɣuɣ i d-yettilin.
Netta neɣẓel ad nexdem, aẓɣal-anɣer d ayen i d-yettilin, ayi d lmut, d aɣris…
Udem-nɣer d ayen kan i yettwetedɣer medden yemgaraden (“Yiwet”), yettwetedɣer yal wa deg medden-nni (“Yiwet”), yettɛemmed tiɣratin-ines.
Deg tlata n tɛegguẓt-nɣer, aṭas i d-yettilin, ɣer yisɛedi aṭas nɣer yettɣil ayen i d-yettilin tlata n tɛegguẓt-nɣer.
Nɣer nessarem aɣer aɣer isem iɛegguẓen mi nettwali ulɣuɣan wer nɣil ara.
Nɣer d ulɣuɣan iblaɣen, ɣer tidet ɣer ɣef tiɣratin tiɛuffar n teɣzert n tili.
Asuffeɣ seg tɛesskerit-a, seg tɛegguẓt-a, seg taddart-a iɣef nɣer, kan yezmer ad yemmet deg yiman-is…
Amek ara nɣer nesɛeddi amek ara nɣer nemmet? Anemmet ad iɛeddi ayen ajdid! Ma yella yirden ur yemmut ara tɣeltemt-nni ur d-tetthuzzu.
Win iɣef yettɛeddi tidet yettnerni d ayen yettwasɣaten, ɣer tɣimit n tɛegguẓt-ines, d tafat tussdidt, d tɛejjibit…