Det Hele Individet

Grunnleggende UTDANNING i sin sanne betydning er en dyp forståelse av seg selv; innenfor hvert individ finnes alle naturens lover.

Den som vil kjenne alle naturens underverker, må studere dem i seg selv.

Falsk utdanning er bare opptatt av å berike intellektet, og det kan hvem som helst gjøre. Det er åpenbart at med penger kan hvem som helst ha råd til å kjøpe bøker.

Vi uttaler oss ikke mot intellektuell kultur, vi uttaler oss bare mot det uforholdsmessige mentale akkumuleringsbegjæret.

Falsk intellektuell utdanning tilbyr bare subtile utveier for å flykte fra seg selv.

Enhver lærd mann, enhver intellektuell lastefull person, har alltid fantastiske unnvikelser som lar ham flykte fra seg selv.

Fra INTELLEKTUALISME uten ÅNDELIGHET kommer det SKURKER, og disse har ført menneskeheten til KAOS og ØDELEGGELSE.

Teknikken kan aldri gjøre oss i stand til å kjenne oss selv på en INTEGRERT UNI-TOTAL måte.

Foreldre sender barna sine til skole, høyskole, universitet, polyteknisk institutt osv., for at de skal lære seg en teknikk, for at de skal ha et yrke, for at de endelig skal kunne tjene til livets opphold.

Det er åpenbart at vi trenger å kunne en teknikk, ha et yrke, men det er sekundært, det primære, det grunnleggende, er å kjenne oss selv, vite hvem vi er, hvor vi kommer fra, hvor vi skal, hva som er formålet med vår eksistens.

I livet er det alt, gleder, sorger, kjærlighet, lidenskap, glede, smerte, skjønnhet, stygghet osv., og når vi vet hvordan vi skal leve det intenst, når vi forstår det på alle NIVÅER i sinnet, finner vi vår plass i samfunnet, skaper vår egen teknikk, vår spesielle måte å leve, føle og tenke på, men det motsatte er hundre prosent feil, teknikken i seg selv kan aldri gi opphav til den dypere forståelsen, den sanne forståelsen.

Dagens utdanning har vært en rungende fiasko fordi den gir OVERDREVEN betydning til teknikken, til yrket, og det er åpenbart at ved å understreke teknikken, gjør den mennesket til en mekanisk automat, den ødelegger dets beste muligheter.

Å dyrke kapasitet og effektivitet uten forståelse av livet, uten selvinnsikt, uten en direkte oppfatning av prosessen med MITT SELV, uten en grundig studie av ens egen måte å tenke, føle, ønske og handle på, vil bare tjene til å øke vår egen grusomhet, vår egen egoisme, de psykologiske faktorene som produserer krig, sult, elendighet, smerte.

Den eksklusive utviklingen av teknikken har produsert mekanikere, vitenskapsmenn, teknikere, atomfysikere, viviseksjonister av de stakkars dyrene, oppfinnere av destruktive våpen osv., osv., osv.

Alle disse fagfolkene, alle disse oppfinnerne av atombomber og hydrogenbomber, alle disse viviseksjonistene som plager naturens skapninger, alle disse skurkene, det eneste de egentlig tjener til, er krig og ødeleggelse.

Ingenting vet alle disse skurkene, ingenting forstår de av den totale livsprosessen i alle dens uendelige manifestasjoner.

Det generelle teknologiske fremskrittet, transportsystemer, tellemaskiner, elektrisk belysning, heiser inne i bygninger, elektroniske hjerner av alle slag osv., løser tusenvis av problemer som behandles på det overfladiske nivået av eksistensen, men introduserer i individet og i samfunnet, en mengde større og dypere problemer.

Å leve utelukkende på det OVERFLADISKE NIVÅET uten å ta hensyn til de forskjellige terrengene og dypere regionene i sinnet, betyr faktisk å tiltrekke oss og våre barn, elendighet, gråt og fortvilelse.

Det største behovet, det mest presserende problemet for hvert INDIVID, for hver person, er å forstå livet i sin INTEGRALE, UNITOTALE form, for bare da er vi i stand til å løse alle våre intime, spesielle problemer på en tilfredsstillende måte.

Teknisk kunnskap i seg selv kan aldri løse alle våre psykologiske problemer, alle våre dype komplekser.

Hvis vi vil være virkelige MENNESKER, INTEGRERTE INDIVIDER, må vi SELVFORSKE PSYKOLOGISK, kjenne oss selv grundig i alle tankens territorier, fordi TEKNOLOGIEN uten tvil blir et destruktivt instrument når vi ikke FORSTÅR hele eksistensens totale prosess, når vi ikke kjenner oss selv på en INTEGRERT måte.

Hvis det INTELLEKTUELLE DYRET virkelig elsket, hvis det kjente seg selv, hvis det hadde forstått den totale livsprosessen, ville det aldri ha begått FORBRYTELSEN å SPALTE ATOMET.

Vårt tekniske fremskritt er fantastisk, men har bare klart å øke vår aggressive makt til å ødelegge hverandre, og overalt regjerer terror, sult, uvitenhet og sykdom.

Ingen yrke, ingen teknikk kan noensinne gi oss det som kalles FYLDE, SANNSKJÆRLIG LYKKE.

Hver og en i livet lider intenst i sitt yrke, i sitt fag, i sitt rutinemessige livsmønster, og ting og sysler blir instrumenter for misunnelse, baktalelse, hat, bitterhet.

Verden av leger, verden av kunstnere, av ingeniører, av advokater osv., hver av disse verdener er full av smerte, baktalelse, konkurranse, misunnelse osv.

Uten forståelse av oss selv fører bare sysselsetting, yrke eller fag oss til smerte og søken etter unnvikelser. Noen søker utveier gjennom alkohol, kantinen, tavernaen, kabareten, andre vil flykte gjennom narkotika, morfin, kokain, marihuana og andre ved hjelp av lyst og seksuell degenerasjon osv., osv.

Når man vil redusere hele LIVET til en teknikk, til et yrke, til et system for å tjene penger og mer penger, er resultatet kjedsomhet, irritasjon og søken etter utveier.

Vi må bli INTEGRERTE, komplette INDIVIDER, og det er bare mulig ved å kjenne oss selv og oppløse det PSYKOLOGISKE JEGET.

GRUNNLEGGENDE UTDANNING samtidig som den stimulerer læring av en teknikk for å tjene til livets opphold, må realisere noe av større betydning, den må hjelpe mennesket, til å oppleve, til å føle i alle sine aspekter og i alle sinnets territorier, eksistensens prosess.

Hvis noen har noe å si, la dem si det, og det å si det er veldig interessant fordi hver enkelt skaper sin egen stil, men lærer andres stiler uten å ha opplevd livet direkte i sin INTEGRALE form; det fører bare til overfladiskhet.