Integrasjon

En av psykologiens største lengsler er å oppnå TOTAL INTEGRASJON.

Hvis JEGET var INDIVIDUELT, ville problemet med PSYKOLOGISK INTEGRASJON bli løst med letthet, men til verdens ulykke eksisterer JEGET i hver person i PLURALISERT form.

Det PLURALISERTE JEG er den grunnleggende årsaken til alle våre indre motsetninger.

Hvis vi kunne se oss selv i et helkroppsspeil slik vi er PSYKOLOGISK med alle våre indre motsetninger, ville vi komme til den smertefulle konklusjonen at vi ennå ikke har ekte individualitet.

Den menneskelige organismen er en fantastisk maskin kontrollert av det PLURALISERTE JEG som studeres grundig av REVOLUSJONÆR PSYKOLOGI.

Jeg skal lese avisen, sier det INTELLEKTUELLE JEG; Jeg vil delta på festen, utbryter det EMOSJONELLE JEG; FAEN ta festen, knurrer BEVEGELSENS JEG, jeg går heller en tur, JEG vil ikke gå tur, roper JEGET av bevaringsinstinktet, jeg er sulten og skal spise, osv.

Hver av de små JEGENE som utgjør EGOET, vil kommandere, være herre, mester.

I lys av revolusjonær psykologi kan vi forstå at JEGET er en legion og at organismen er en maskin.

De små JEGENE krangler seg imellom, de slåss om overherredømmet, hver og en vil være sjefen, herren, mesteren.

Dette forklarer den beklagelige tilstanden av psykologisk desintegrasjon som det stakkars intellektuelle dyret, feilaktig kalt MENNESKE, lever i.

Det er nødvendig å forstå hva ordet DESINTEGRASJON betyr i PSYKOLOGI. Å desintegrere er å gå i oppløsning, spre seg, rive seg i stykker, motsi seg selv, osv.

Hovedårsaken til PSYKOLOGISK DESINTEGRASJON er misunnelse, som noen ganger manifesterer seg i utsøkt subtile og herlige former.

Misunnelse er mangefasettert og det finnes tusenvis av grunner til å rettferdiggjøre den. Misunnelse er den hemmelige fjæren i hele det sosiale maskineriet. Imbesile elsker å rettferdiggjøre misunnelse.

Den rike misunner den rike og vil være rikere. De fattige misunner de rike og vil også være rike. Den som skriver misunner den som skriver og vil skrive bedre. Den som har mye erfaring misunner den som har mer erfaring og ønsker å ha mer enn den.

Folk er ikke fornøyd med brød, ly og husly. Den hemmelige fjæren av misunnelse for naboens bil, for naboens hus, for naboens dress, for vennens eller fiendens mange penger, osv. produserer ønsker om å forbedre seg, anskaffe ting og mer ting, klær, drakter, dyder, for ikke å være mindre enn andre osv. osv. osv.

Det mest tragiske av alt dette er at den akkumulative prosessen med erfaringer, dyder, ting, penger osv. styrker det PLURALISERTE JEG og intensiverer deretter de indre motsetningene, de fryktelige rift, de grusomme kampene i vårt indre, osv. osv. osv.

Alt dette er smerte. Ingenting av dette kan bringe ekte glede til det lidende hjertet. Alt dette fører til økt grusomhet i vår psyke, multiplikasjon av smerte, misnøye hver gang og dypere.

DET PLURALISERTE JEG finner alltid begrunnelser selv for de verste forbrytelser, og den prosessen med å misunne, tilegne seg, akkumulere, oppnå, selv om det er på bekostning av andres arbeid, kalles evolusjon, fremgang, fremskritt, osv.

Folk har bevisstheten sovende og innser ikke at de er misunnelige, grusomme, grådige, sjalu, og når de av en eller annen grunn innser alt dette, da rettferdiggjør de seg selv, fordømmer, leter etter unnvikelser, men de forstår ikke.

Misunnelse er vanskelig å oppdage på grunn av det konkrete faktum at det menneskelige sinnet er misunnelig. Sinnets struktur er basert på misunnelse og tilegnelse.

Misunnelse begynner fra skolebenken. Vi misunner våre medelevers beste intelligens, de beste karakterene, de beste draktene, de beste kjolene, de beste skoene, den beste sykkelen, de vakre skøytene, den fine ballen osv. osv.

Lærere og lærerinner som er kalt til å forme elevenes personlighet, må forstå hva de uendelige prosessene av misunnelse er og etablere i sine studenters PSIKE det passende fundamentet for forståelse.

Sinnet, misunnelig av natur, tenker bare i funksjon av MER. “JEG kan forklare bedre, JEG har mer kunnskap, JEG er mer intelligent, JEG har mer dyder, mer helliggjørelser, mer perfeksjoner, mer evolusjon, osv.”

Hele sinnets funksjonalitet er basert på MER. MER er den intime hemmelige fjæren av misunnelse.

MER er den komparative prosessen i sinnet. Enhver komparativ prosess er AVskyelig. Eksempel: Jeg er mer intelligent enn deg. Den og den er mer dydig enn deg. Den og den er bedre enn deg, mer vis, mer godhjertet, vakrere, osv. osv.

MER skaper tid. DET PLURALISERTE JEG trenger tid for å være bedre enn naboen, for å vise familien at det er veldig genialt og at det kan, for å bli noen i livet, for å vise sine fiender, eller de det misunner, at det er mer intelligent, mer mektig, sterkere, osv.

Komparativ tenkning er basert på misunnelse og produserer det som kalles misnøye, uro, bitterhet.

Dessverre går folk fra en motsetning til en annen motsetning, fra en ytterlighet til en annen, de vet ikke hvordan de skal gå i sentrum. Mange kjemper mot misnøye, misunnelse, grådighet, sjalusi, men kampen mot misnøye bringer aldri hjertets sanne glede.

Det er presserende å forstå at hjertets sanne glede og ro ikke kan kjøpes eller selges og bare fødes i oss med full naturlighet og spontant når vi fullt ut har forstått selve årsakene til misnøye; sjalusi, misunnelse, grådighet osv. osv.

De som ønsker å oppnå penger, praktfull sosial posisjon, dyder, tilfredsstillelser av alle slag, osv. med det formål å oppnå sann tilfredshet, tar fullstendig feil fordi alt dette er basert på misunnelse og misunnelsens vei kan aldri føre oss til den rolige og fornøyde hjertets havn.

Sinnet som er fanget i det PLURALISERTE JEG gjør misunnelse til en dyd og tar seg til og med friheten til å gi det deilige navn. Fremgang, åndelig evolusjon, lengsel etter forbedring, kamp for verdighet, osv. osv. osv.

Alt dette produserer desintegrasjon, indre motsetninger, hemmelige kamper, et vanskelig løsbart problem, osv.

Det er vanskelig å finne noen i livet som er virkelig INTEGRERT i ordets fulleste forstand.

Det er fullstendig umulig å oppnå TOTAL INTEGRASJON så lenge det PLURALISERTE JEG eksisterer i oss selv.

Det er presserende å forstå at det i hver person finnes tre grunnleggende faktorer, For det første: Personlighet. For det andre: PLURALISERT JEG. For det tredje: Det psykiske materialet, det vil si, PERSONENS ESSENS.

Det PLURALISERTE JEG sløser klønete bort det psykologiske materialet i atomiske eksplosjoner av misunnelse, sjalusi, grådighet, osv. osv. Det er nødvendig å oppløse det pluraliserte JEG, med det formål å akkumulere det psykiske materialet inne, for å etablere et permanent senter for bevissthet i oss.

De som ikke har et permanent senter for bevissthet, kan ikke være integrerte.

Bare det permanente senteret for bevissthet gir oss ekte individualitet.

Bare det permanente senteret for bevissthet gjør oss integrerte.