Disiplin

Lærere i skoler, gymnas og universiteter legger stor vekt på disiplin, og vi må studere dette nøye i dette kapittelet. Alle som har gått på skoler, gymnas, universiteter osv., vet godt hva disiplin, regler, ris, kjeft osv. er. Disiplin er det som kalles DYRKING AV MOTSTAND. Skolelærere elsker å dyrke MOTSTAND.

Vi lærer å motstå, å reise noe mot noe annet. Vi lærer å motstå kjødets fristelser, og vi pisker oss selv og gjør bot for å motstå. Vi lærer å MOTSTÅ fristelsene som latskap bringer, fristelser til ikke å studere, ikke gå på skolen, leke, le, gjøre narr av lærerne, bryte reglementet osv. osv. osv.

Lærerne har det feilaktige syn at vi gjennom disiplin kan forstå behovet for å respektere skolens orden, behovet for å studere, opprettholde fatning overfor lærerne, oppføre oss bra mot medelevene osv. osv. osv.

Det finnes en misforståelse blant folk om at jo mer vi motstår, jo mer vi avviser, desto mer forståelsesfulle, frie, fulle av seier blir vi. Folk vil ikke innse at jo mer vi kjemper mot noe, jo mer vi motstår det, jo mer vi avviser det, desto mindre er FORSTÅELSEN.

Hvis vi kjemper mot lasten med drikking, vil den forsvinne for en tid, men siden vi ikke har FORSTÅTT den grundig på alle NIVÅER I SINNET, vil den dukke opp igjen senere når vi forsømmer vaktholdet, og vi vil drikke for hele året på en gang. Hvis vi avviser lasten med hor, vil vi for en tid være veldig kyskne i utseende (selv om vi på andre NIVÅER I SINNET fortsetter å være fryktelige SATYRER, slik EROTISKE drømmer og nattlige utløsninger kan demonstrere), og etterpå vil vi vende tilbake med større kraft til våre gamle eskapader som UFORBEDERLIGE HORKARER, på grunn av det konkrete faktum at vi ikke har forstått grundig hva HOR er.

Mange er de som avviser GRISKHET, de som kjemper mot den, de som disiplinerer seg mot den ved å følge bestemte NORMER for oppførsel, men siden de egentlig ikke har forstått hele prosessen med GRISKHET, ender de i bunn og grunn opp med å BEGJÆRE å ikke være GRISKE.

Mange er de som disiplinerer seg mot VREDE, de som lærer å motstå den, men den fortsetter å eksistere på andre nivåer i det underbevisste sinnet, selv om den tilsynelatende har forsvunnet fra vår karakter, og ved minste forsømmelse av vaktholdet, forråder underbevisstheten oss, og da tordner og lyner vi fulle av sinne, når vi minst ventet det og kanskje av en grunn som ikke har den MINSTE BETYDNING.

Mange er de som disiplinerer seg mot sjalusi og til slutt tror fast at de allerede har utryddet den, men siden de ikke forsto den, er det klart at den dukker opp igjen på scenen akkurat når vi trodde den var godt død.

Bare med fullstendig fravær av disipliner, bare i autentisk frihet, oppstår den brennende flammen av FORSTÅELSE i sinnet. KREATIV FRIHET kan aldri eksistere i et SKJELETT. Vi trenger frihet til å FORSTÅ våre PSYKOLOGISKE defekter på en HELHETLIG måte. Vi trenger SNARLIG å rive ned murer og bryte jernlenker for å være frie.

Vi må selv oppleve alt det våre lærere på skolen og våre foreldre har fortalt oss er bra og nyttig. Det er ikke nok å lære utenat og imitere. Vi trenger å forstå.

Alle lærernes anstrengelser bør rettes mot elevenes bevissthet. De bør anstrenge seg for at de skal komme inn på FORSTÅELSENS vei. Det er ikke nok å fortelle elevene at de skal være det ene eller det andre, det er nødvendig at elevene lærer å være frie slik at de selv kan undersøke, studere, analysere alle verdier, alle ting som folk har sagt er gunstige, nyttige, edle og ikke bare akseptere og imitere dem.

Folk vil ikke oppdage selv, de har lukkede, dumme sinn, sinn som ikke vil undersøke, mekanistiske sinn som aldri undersøker og som bare IMITERER.

Det er nødvendig, det haster, det er uunnværlig at elevene fra sin tidligste barndom til det øyeblikket de forlater KLASSEROMMENE nyter ekte frihet til å oppdage selv, til å spørre, til å forstå og at de ikke er begrenset av forbudenes, kjeftens og disiplinenes avskyelige murer.

Hvis elevene får fortalt hva de skal og ikke skal gjøre, og de ikke får lov til å FORSTÅ og oppleve, HVOR er da deres intelligens? HVA er muligheten som er gitt til intelligensen? Hva nytter det da å ta eksamener, kle seg veldig bra, ha mange venner hvis vi ikke er intelligente?

Intelligens kommer bare til oss når vi er virkelig frie til å undersøke selv, til å forstå, til å analysere uten frykt for kjeft og uten disiplinenes ris. Redde, skremte studenter som er underlagt forferdelige disipliner vil aldri kunne VITE. De vil aldri kunne være intelligente.

I dag er det eneste foreldre og lærere er interessert i at elevene skal ta en karriere, at de skal bli leger, advokater, ingeniører, kontoransatte, det vil si levende automater og at de deretter gifter seg og i tillegg blir MASKINER FOR Å LAGE BARN, og det er alt.

Når gutter eller jenter vil gjøre noe nytt, noe annerledes, når de føler behov for å komme seg ut av det skjelettet, fordommer, utdaterte vaner, disipliner, familietradisjoner eller nasjoner osv., da strammer foreldrene fengselets lenker enda mer og sier til gutten eller jenta: Ikke gjør det! Vi er ikke villige til å støtte deg i det, slike ting er galskap osv. osv. osv. TOTALT er gutten eller jenta formelt sett fengslet i disiplinenes, tradisjonenes, utdaterte skikkers, utslitte ideers fengsel.

FUNDAMENTAL UTDANNING lærer å forene ORDEN med FRIHET. ORDEN uten FRIHET er TYRANNI. FRIHET uten ORDEN er ANARKI. FRIHET OG ORDEN klokt kombinert utgjør BASIS for FUNDAMENTAL UTDANNING.

ELEVER bør nyte perfekt frihet til å finne ut selv, til å SPØRRE, til å OPPDAGE hva de egentlig, hva de med sikkerhet er i SEG SELV og hva de kan gjøre i livet. Elever, soldater og politi og generelt alle de menneskene som må leve underlagt strenge disipliner, har en tendens til å bli grusomme, ufølsomme for menneskelig smerte, hensynsløse.

DISIPLIN ødelegger menneskelig FØLSOMHET, og dette er allerede fullstendig bevist ved OBSERVASJON og ERFARING. På grunn av så mange disipliner og regler har folk i denne epoken fullstendig mistet FØLSOMHETEN og har blitt grusomme og hensynsløse. For å være virkelig frie må man være veldig følsomme og humanistiske.

I skoler, gymnas og universiteter lærer de studentene å være OPPMERKSOMME i timene, og elevene er oppmerksomme for å unngå kjeft, øredrag, slag med risen eller med linjalen osv. osv. osv. Men dessverre lærer de dem ikke å VIRKELIG FORSTÅ hva BEVISST OPPMERKSOMHET er.

Gjennom disiplin er studenten oppmerksom og bruker skapende energi mange ganger på en unyttig måte. Skapende energi er den mest subtile typen kraft som er produsert av den ORGANISKE MASKINEN. Vi spiser og drikker, og alle fordøyelsesprosessene er i bunn og grunn raffineringsprosesser der de grove materiene omdannes til nyttige materialer og krefter. Skapende energi er: den mest subtile typen MATERIE og KRAFT som er utarbeidet av organismen.

Hvis vi vet hvordan vi skal være BEVISST OPPMERKSOMME, kan vi spare skapende energi. Dessverre lærer ikke lærerne sine disipler hva BEVISST OPPMERKSOMHET er. Uansett hvor vi retter OPPMERKSOMHETEN, bruker vi SKAPENDE ENERGI. Vi kan spare den energien hvis vi deler oppmerksomheten, hvis vi ikke identifiserer oss med ting, med mennesker, med ideer.

Når vi identifiserer oss med mennesker, med ting, med ideer, glemmer vi oss selv, og da mister vi den SKAPENDE energien på den mest ynkelige måten. DET HASTER å vite at vi trenger å spare den SKAPENDE ENERGIEN for å vekke BEVISSTHET, og at den SKAPENDE ENERGIEN er det LEVENDE POTENSIALET, BEVISSTHETENS KJØRETØY, instrumentet for å VEKKE BEVISSTHET.

Når vi lærer å IKKE glemme SEG SELV, når vi lærer å dele OPPMERKSOMHETEN mellom SUBJEKT; OBJEKT og STED, sparer vi SKAPENDE ENERGI for å vekke BEVISSTHET. Det er nødvendig å lære å håndtere OPPMERKSOMHETEN for å vekke bevissthet, men elevene vet ingenting om dette fordi deres LÆRERE ikke har lært dem det.

NÅR vi lærer å bruke OPPMERKSOMHETEN bevisst, er disiplin overflødig. En student som er oppmerksom på timene, på leksjonene, på orden, trenger ikke disiplin av noe slag.

Det HASTER at LÆRERNE forstår nødvendigheten av intelligent å forene FRIHET og ORDEN, og dette er mulig gjennom BEVISST OPPMERKSOMHET. BEVISST OPPMERKSOMHET utelukker det som kalles IDENTIFISERING. Når vi IDENTIFISERER oss med mennesker, med ting, med ideer, kommer FASCINASJONEN, og sistnevnte produserer SØVN i BEVISSTHETEN.

Man må vite hvordan man skal være OPPMERKSOM uten IDENTIFISERING. NÅR vi er oppmerksomme på noe eller noen og glemmer oss selv, er resultatet FASCINASJON og BEVISSTHETENS SØVN. Observer nøye en KINOENTUSIAST. Han er sovende, han ignorerer alt, han ignorerer seg selv, han er tom, han ser ut som en søvngjenger, han drømmer om filmen han ser, om filmens helt.

ELEVER bør være oppmerksomme i timene uten å glemme SEG SELV for ikke å falle i BEVISSTHETENS FRYKTELIGE SØVN. Studenten må se seg selv på scenen når han tar en eksamen eller når han står foran tavlen eller krittet etter ordre fra læreren, eller når han studerer eller hviler eller leker med medelevene.

OPPDELT OPPMERKSOMHET i TRE DELER: SUBJEKT, OBJEKT, STED, er faktisk BEVISST OPPMERKSOMHET. Når vi ikke begår FEILEN med å IDENTIFISERE oss med mennesker, ting, ideer osv., sparer vi SKAPENDE ENERGI og fremskynder BEVISSTHETENS oppvåkning i oss.

Den som ønsker å vekke BEVISSTHET i de HØYERE VERDENER, må begynne med å VÅKNE her og nå. Når STUDENTEN begår FEILEN med å IDENTIFISERE seg med mennesker, ting, ideer, når han begår FEILEN med å glemme seg selv, da faller han i fascinasjon og søvn.

Disiplin lærer ikke studentene å være BEVISST OPPMERKSOMME. Disiplin er et virkelig fengsel for sinnet. Elever bør lære å håndtere BEVISST OPPMERKSOMHET fra de samme skolebenkene slik at de senere i det praktiske livet, utenfor skolen, ikke begår FEILEN med å glemme seg selv.

Mannen som glemmer seg selv foran en fornærmer, identifiserer seg med ham, blir fascinert, faller i bevisstløshetens søvn og sårer eller dreper og går uunngåelig i fengsel. Den som ikke lar seg FASINERE av fornærmeren, den som ikke identifiserer seg med ham, den som ikke glemmer seg selv, den som vet hvordan han skal være BEVISST OPPMERKSOM, ville være ute av stand til å verdsette fornærmerens ord eller såre eller drepe ham.

Alle feilene som mennesket begår i livet skyldes at det glemmer seg selv, identifiserer seg, blir fascinert og faller i søvn. Det ville være bedre for ungdommen, for alle studentene, at de ble lært BEVISSTHETENS OPPVÅKNING i stedet for å slavebinde dem med så mange absurde disipliner.