Intelligens

Vi har kunnet verifisere at mange lærere i verdenshistorie i den vestlige verden ofte gjør narr av BUDDHA, Konfucius, Muhammed, Hermes, Quetzacoal, Moses, Krishna, osv.

Uten tvil har vi også kunnet konstatere til overmål, sarkasmen, latterliggjøringen, ironien som lærere retter mot gamle religioner, mot guder, mot mytologi, osv. Alt dette er nettopp mangel på intelligens.

I skoler, gymnas og universiteter burde religiøse temaer behandles med mer respekt, med høy følelse av ærbødighet, med ekte skapende intelligens.

De religiøse formene bevarer de evige verdiene og er organisert i henhold til de psykologiske og historiske behovene til hvert folk, hver rase.

Alle religioner har de samme prinsippene, de samme evige verdiene og skiller seg bare i form.

Det er ikke intelligent at en kristen gjør narr av Buddhas religion eller den hebraiske eller hinduistiske religionen, fordi alle religioner hviler på de samme fundamentene.

Satirene til mange intellektuelle mot religioner og deres grunnleggere skyldes den MARXISTISKE giften som i disse tider forgifter alle svake sinn.

Lærere i skoler, gymnas og universiteter bør veilede sine elever på veien til ekte respekt for våre medmennesker.

Det er åpenbart perverst og uverdig at en bajas i navnet til en teori av noe slag, gjør narr av templer, religioner, sekter, skoler eller åndelige samfunn.

Når studentene forlater klasserommene, må de forholde seg til mennesker fra alle religioner, skoler, sekter, og det er ikke intelligent å ikke engang vite hvordan man skal oppføre seg i et tempel.

Når ungdommer forlater klasserommene etter ti eller femten års studier, er de like trege og sovende som andre mennesker, like fulle av tomhet og mangel på intelligens som den første dagen de begynte på skolen.

Det er presserende at studentene blant annet utvikler det emosjonelle senteret fordi ikke alt er intellekt. Det er nødvendig å lære å føle livets intime harmonier, skjønnheten i det ensomme treet, fuglens sang i skogen, symfonien av musikk og farger i en vakker solnedgang.

Det er også nødvendig å føle og forstå dypt alle de forferdelige kontrastene i livet, som den grusomme og hensynsløse sosiale orden i denne epoken vi lever i, gatene fulle av ulykkelige mødre som med sine underernærte og sultne barn tigger om et stykke brød, de stygge bygningene hvor tusenvis av fattige familier bor, de motbydelige veiene hvor tusenvis av biler sirkulerer drevet av drivstoff som skader organismene, osv.

Studenten som forlater klasserommene må ikke bare møte sin egen egoisme og sine egne problemer, men også egoismen til alle mennesker og de mange problemene i det menneskelige samfunnet.

Det mest alvorlige av alt er at studenten som forlater klasserommene, selv om han har intellektuell forberedelse, ikke har intelligens, hans bevissthet sover, han er dårlig forberedt på kampen med livet.

Tiden er inne for å undersøke og oppdage hva det er som kalles INTELLIGENS. Ordboken, leksikonet, er maktesløse til å definere INTELLIGENS seriøst.

Uten intelligens kan det aldri være radikal transformasjon eller ekte lykke, og det er veldig sjelden i livet å finne virkelig intelligente mennesker.

Det viktigste i livet er ikke bare å kjenne ordet INTELLIGENS, men å oppleve dets dype betydning i oss selv.

Mange er de som skryter av å være intelligente, det er ingen full som ikke skryter av å være intelligent, og Karl Marx, som trodde seg selv for intelligent, skrev sin materialistiske farse som har kostet verden tapet av de evige verdiene, henrettelsen av tusenvis av prester fra forskjellige religioner, voldtekten av nonner, buddhister, kristne, osv., ødeleggelsen av mange templer, tortur av tusenvis og millioner av mennesker, osv. osv. osv.

Hvem som helst kan skryte av å være intelligent, det vanskelige er å virkelig være det.

Det er ikke ved å tilegne seg mer boklig informasjon, mer kunnskap, mer erfaring, flere ting for å blende folk, mer penger for å kjøpe dommere og politi; osv. hvordan man skal oppnå det som kalles INTELLIGENS.

Det er ikke med dette MER, hvordan man kan komme til å ha INTELLIGENS. De som antar at intelligens kan erobres med MER-prosessen, tar feil.

Det er presserende å forstå dypt og på alle områder av det underbevisste og ubevisste sinnet, hva denne skadelige MER-prosessen er, fordi i bunnen skjuler det kjære EGOET seg veldig hemmelig, JEGET, MEG SELV, som alltid ønsker og vil ha MER og MER for å tykne og styrke seg.

Denne Mefistofelesen vi har inni oss, denne SATAN, dette JEG, sier: JEG har MER penger, mer skjønnhet, mer intelligens enn den, mer prestisje, mer list, osv. osv. osv.

Den som virkelig ønsker å forstå hva INTELLIGENS er, må lære å føle den, må oppleve den og erfare den gjennom dyp meditasjon.

Alt det folk akkumulerer mellom den råtnende graven av det utro minnet, intellektuell informasjon, livserfaringer, oversettes alltid fatalt til begrepet MER og MER. Slik at de aldri kommer til å kjenne den dype betydningen av alt det de akkumulerer.

Mange leser en bok og legger den deretter i minnet, fornøyd med å ha akkumulert mer informasjon, men når de blir bedt om å svare for læren skrevet i boken de leste, viser det seg at de ikke kjenner den dype betydningen av læren, men JEGET vil ha mer og mer informasjon, mer og flere bøker selv om de ikke har opplevd læren i noen av dem.

Intelligens oppnås ikke med mer boklig informasjon, eller med mer erfaring, eller med mer penger, eller med mer prestisje, intelligens kan blomstre i oss når vi forstår hele JEG-prosessen, når vi forstår dypt hele den psykologiske automatismen til MER.

Det er viktig å forstå at sinnet er det grunnleggende senteret for MER. Egentlig er det MER det samme psykologiske JEGET som krever og sinnet er dets grunnleggende kjerne.

Den som virkelig vil være intelligent, må bestemme seg for å dø ikke bare på det overfladiske intellektuelle nivået, men også på alle de underbevisste og ubevisste områdene av sinnet.

Når JEGET dør, når JEGET oppløses totalt, er det eneste som er igjen i oss det autentiske VESENET, det sanne VESENET, den legitime intelligensen så ettertraktet og så vanskelig.

Folk tror at sinnet er skapende, de tar feil. JEGET er ikke skapende og sinnet er den grunnleggende kjernen i JEGET.

Intelligens er skapende fordi den er av VESENET, er et attributt av VESENET. Vi må ikke forveksle sinnet med INTELLIGENS.

De som antar at INTELLIGENS er noe som kan dyrkes som en drivhusblomst ELLER noe som kan kjøpes slik man kjøper adelskap eller ved å ha et formidabelt bibliotek, tar FEIL på alle måter og på en radikal måte.

Det er nødvendig å forstå dypt alle prosessene i sinnet, alle reaksjonene, det psykologiske MER som akkumulerer, osv. Bare slik spirer flammen av INTELLIGENS i oss naturlig og spontant.

Etter hvert som Mefistofelesen vi har inni oss oppløses, manifesterer ilden av skapende intelligens seg gradvis inni oss, inntil den skinner brennende.

Vårt sanne VESEN er KJÆRLIGHET og fra den KJÆRLIGHETEN fødes den autentiske og legitime INTELLIGENSEN som ikke er av tiden.