Den Menneskelige Personligheten

En mann ble født, levde i sekstifem år og døde. Men hvor var han før 1900 og hvor kan han være etter 1965? Offisiell vitenskap vet ingenting om alt dette. Dette er den generelle formuleringen av alle spørsmål om liv og død.

Aksiomatisk kan vi fastslå: “MENNESKET DØR FORDI HANS TID ER UTE, DET EKSISTERER INGEN MORGENDAG FOR DEN DØDES PERSONLIGHET”.

Hver dag er en tidsbølge, hver måned er en annen tidsbølge, hvert år er også en annen tidsbølge og alle disse bølgene sammen utgjør LIVETS STORE BØLGE.

Tiden er rund og den MENNESKELIGE PERSONLIGHETENS liv er en lukket kurve.

Den MENNESKELIGE PERSONLIGHETENS liv utfolder seg i sin tid, fødes i sin tid og dør i sin tid, og kan aldri eksistere utover sin tid.

Dette med tiden er et problem som har blitt studert av mange vismenn. Uten tvil er tiden den FJERDE DIMENSJONEN.

EUCLIDES’ geometri kan bare anvendes på den TREDIMENSJONALE verden, men verden har sju dimensjoner og den FJERDE er TIDEN.

Det menneskelige sinn oppfatter EVIGHETEN som forlengelsen av tiden i en rett linje, ingenting kan være mer feil enn dette konseptet fordi EVIGHETEN er den FEMTE DIMENSJONEN.

Hvert øyeblikk av eksistensen skjer i tiden og gjentas evig.

Døden og LIVET er to ytterpunkter som berører hverandre. Et liv slutter for mannen som dør, men et annet begynner. En tid slutter og en annen begynner, døden er nært knyttet til den EVIGE GJENTAGELSEN.

Dette betyr at vi må vende tilbake, komme tilbake til denne verden etter døden for å gjenta det samme dramaet i eksistensen, men hvis den menneskelige PERSONLIGHETEN går til grunne med døden, hvem eller hva er det som vender tilbake?

Det er nødvendig å klargjøre en gang for alle at JEGET er det som fortsetter etter døden, at JEGET er den som vender tilbake, at JEGET er den som vender tilbake til denne tåredalen.

Det er nødvendig at våre lesere ikke forveksler Loven om RETUR med Teorien om REINKARNASJON undervist av MODERN TEOSOFI.

Den nevnte teorien om REINKARNASJON hadde sin opprinnelse i kulten til KRISHNA, som er en INDOSTAN-RELIGION av Vedisk type, dessverre retusjert og forfalsket av reformatorene.

I den autentiske opprinnelige kulten til Krishna er bare heltene, guidene, de som allerede besitter HELLIG INDIVIDUALITET, de eneste som reinkarneres.

DET FLERTALLIGE JEGET VENDER TILBAKE, kommer tilbake, men dette er ikke REINKARNASJON. Massene, folkemengdene VENDER TILBAKE, men det er ikke REINKARNASJON.

Ideen om RETUR av ting og fenomener, ideen om evig gjentagelse er ikke veldig gammel, og vi kan finne den i den PYTAGOREISKE VISDOM og i den gamle kosmogonien til INDOSTAN.

Den evige tilbakevendingen av BRAHAMAS Dager og Netter, den uopphørlige gjentagelsen av KALPAS, etc., er uunngåelig knyttet på en veldig intim måte til Pythagoreisk visdom og Loven om evig GJENTAGELSE eller evig RETUR.

Gautama BUDHA lærte veldig klokt DOKTRINEN om EVIG RETUR og hjulet av suksessive liv, men hans DOKTRINE ble sterkt forfalsket av hans tilhengere.

Enhver RETUR innebærer selvfølgelig fremstillingen av en ny MENNESKELIG PERSONLIGHET, denne dannes i løpet av de første sju årene av barndommen.

Familieatmosfæren, livet på gaten og skolen gir den MENNESKELIGE PERSONLIGHETEN sin karakteristiske originale fargetone.

EKSEMPLET til de eldre er avgjørende for barnets personlighet.

Barnet lærer mer av eksemplet enn av forskriften. Den feil måten å leve på, det absurde eksemplet, de degenererte skikkene til de eldre, gir barnets personlighet den spesielle skeptiske og perverse fargetonen i tiden vi lever i.

I disse moderne tider har utroskap blitt vanligere enn poteter og løk, og som det er logisk, forårsaker dette danteske scener i hjemmene.

Det er mange barn i disse tider som må tåle, fulle av smerte og bitterhet, staven og stokkene til stefaren eller stemoren. Det er klart at barnets PERSONLIGHET på den måten utvikler seg innenfor rammen av smerte, nag og hat.

Det er et vulgært ordtak som sier: “Den andres sønn lukter stygt overalt”. Naturligvis er det også unntak fra dette, men disse kan telles på fingrene på en hånd, og det er fingre til overs.

Krangelene mellom far og mor på grunn av sjalusi, gråten og klagene til den bedrøvede moren eller den undertrykte mannen, ruinert og fortvilet, etterlater et uutslettelig merke av dyp smerte og melankoli i barnets PERSONLIGHET som aldri blir glemt i løpet av livet.

I elegante hus mishandler de stolte damene sine tjenestepiker når de går til skjønnhetssalongen eller sminker seg. Damenes stolthet føles dødelig såret.

Barnet som ser alle disse scenene med skam, føler seg såret i dypet av sitt vesen, enten det stiller seg på siden av sin hovmodige og stolte mor, eller på siden av den ulykkelige forfengelige og ydmykede tjenestepiken, og resultatet er vanligvis katastrofalt for BARNETS PERSONLIGHET.

Siden fjernsynet ble oppfunnet, har familiens enhet gått tapt. I andre tider kom mannen fra gaten og ble møtt av sin kone med stor glede. I dag kommer ikke kvinnen lenger ut for å møte mannen sin ved døren fordi hun er opptatt med å se på fjernsyn.

I moderne hjem ser faren, moren, sønnene, døtrene ut som ubevisste automater foran fjernsynsskjermen.

Nå kan ikke mannen diskutere absolutt ingenting med en kvinne om dagens problemer, arbeidet osv. osv., fordi hun ser ut som en søvngjenger som ser på gårsdagens film, de danteske scenene til Al Capone, den nyeste dansen fra den nye bølgen osv. osv. osv.

Barn som vokser opp i denne nye typen ultramoderne hjem tenker bare på kanoner, pistoler, maskingeværer som leker for å etterligne og leve på sin måte alle de danteske scenene med kriminalitet slik de har sett dem på fjernsynsskjermen.

Det er synd at denne fantastiske oppfinnelsen av fjernsyn brukes til destruktive formål. Hvis menneskeheten brukte denne oppfinnelsen på en verdig måte, enten for å studere naturvitenskap, enten for å undervise i den sanne kongelige kunsten til MOR NATUR, enten for å gi sublime læresetninger til folk, ville denne oppfinnelsen være en velsignelse for menneskeheten, den kunne brukes intelligent til å dyrke den menneskelige personligheten.

Det er helt absurd å gi BARNETS PERSONLIGHET næring med arytmisk, uharmonisk, vulgær musikk. Det er dumt å gi næring til barnas PERSONLIGHET med historier om tyver og politi, scener med laster og prostitusjon, dramaer om utroskap, pornografi osv.

Resultatet av en slik prosedyre kan vi se i Rebel Without a Cause, de for tidlige morderne osv.

Det er beklagelig at mødre pisker barna sine, slår dem med stokker, fornærmer dem med brutte og grusomme ord. Resultatet av en slik oppførsel er bitterhet, hat, tap av kjærlighet osv.

I praksis har vi kunnet se at barn som er vokst opp mellom stokker, pisker og rop, blir vulgære mennesker fulle av uhøflighet og mangel på enhver følelse av respekt og ærbødighet.

Det er presserende å forstå behovet for å etablere en reell likevekt i hjemmene.

Det er viktig å vite at sødme og strenghet må balanseres gjensidig i begge vektskålene i rettferdighetens vekt.

FADEREN representerer STRENGHET, MOREN representerer SØDMEN. Faderen personifiserer VISDOM. MOREN symboliserer KJÆRLIGHET.

VISDOM og KJÆRLIGHET, STRENGHET og SØDME balanserer gjensidig i de to vektskålene i den kosmiske vekten.

Fedre og mødre bør balansere hverandre for hjemmenes beste.

Det er presserende, det er nødvendig, at alle fedre og mødre forstår behovet for å så ÅNDENS EVIGE VERDIER i barnets sinn.

Det er beklagelig at moderne barn ikke lenger har en følelse av ÆRBØDIGHET, dette skyldes historiene om cowboyer, tyver og politi, fjernsyn, kino osv. har pervertert barnas sinn.

Den REVOLUSJONÆRE PSYKOLOGIEN til den GNOSTISKE BEVEGELSEN skiller klart og presist mellom EGO og ESSENS.

I løpet av de tre eller fire første leveårene manifesteres bare skjønnheten i ESSENSEN i barnet, da er barnet ømt, søtt, vakkert i alle sine psykologiske aspekter.

Når EGO begynner å kontrollere barnets milde personlighet, forsvinner all den skjønnheten i ESSENSEN, og i stedet dukker de psykologiske feilene som er typiske for ethvert menneske opp.

Akkurat som vi må skille mellom EGO og ESSENS, er det også nødvendig å skille mellom PERSONLIGHET og ESSENS.

Mennesket er født med ESSENSEN, men ikke med PERSONLIGHETEN, sistnevnte er nødvendig å skape.

PERSONLIGHET og ESSENS må utvikles harmonisk og balansert.

I praksis har vi kunnet verifisere at når PERSONLIGHETEN utvikler seg overdrevent på bekostning av ESSENSEN, er resultatet SKURKEN.

Observasjonen og erfaringen fra mange år har gjort det mulig for oss å forstå at når ESSENSEN utvikler seg fullstendig uten å ta hensyn til den harmoniske dyrkingen av PERSONLIGHETEN, er resultatet mystikeren uten intellekt, uten personlighet, edel av hjertet, men maladaptiert, ute av stand.

Den HARMONISKE utviklingen av PERSONLIGHET og ESSENS resulterer i geniale menn og kvinner.

I ESSENSEN har vi alt som er vårt eget, i PERSONLIGHETEN alt som er lånt.

I ESSENSEN har vi våre medfødte kvaliteter, i PERSONLIGHETEN har vi eksemplet fra våre eldre, det vi har lært i hjemmet, på skolen, på gaten.

Det er viktig at barn får mat til ESSENSEN og mat til PERSONLIGHETEN.

ESSENSEN næres med ømhet, grenseløs kjærlighet, musikk, blomster, skjønnhet, harmoni osv.

PERSONLIGHETEN må næres med det gode eksemplet fra våre eldre, med den kloke undervisningen fra skolen osv.

Det er viktig at barn begynner i grunnskolen i en alder av sju år etter å ha gått gjennom barnehagen.

Barn må lære de første bokstavene ved å leke, slik at studiet blir attraktivt, deilig, lykkelig for dem.

GRUNNUTDANNELSEN lærer at fra selve BARNEHAGEN bør hvert av de tre aspektene av den MENNESKELIGE PERSONLIGHETEN, kjent som tanke, bevegelse og handling, tas vare på spesielt, slik at barnets personlighet utvikler seg harmonisk og balansert.

Spørsmålet om opprettelsen av barnets PERSONLIGHET og dens utvikling er et meget alvorlig ansvar for FAMILIEFEDRE og SKOLELÆRERE.

Kvaliteten på den MENNESKELIGE PERSONLIGHETEN avhenger utelukkende av typen psykologisk materiale som den ble skapt og næret med.

Rundt PERSONLIGHET, ESSENS, EGO eller JEG, er det mye forvirring blant PSYKOLOGIstudenter.

Noen forveksler PERSONLIGHETEN med ESSENSEN og andre forveksler EGO eller JEG med ESSENSEN.

Det er mange Pseudo-Esoteriske eller Pseudo-Okkultistiske skoler som har som mål for sine studier det UPERSOONLIGE LIVET.

Det er nødvendig å klargjøre at det ikke er PERSONLIGHETEN vi må oppløse.

Det er presserende å vite at vi trenger å desintegrere EGO, MEG SELV, JEG redusere det til kosmisk støv.

PERSONLIGHETEN er bare et kjøretøy for handling, et kjøretøy som det var nødvendig å skape, fremstille.

I verden finnes CALIGULAS, ATILAS, HITLERES osv. Enhver type personlighet, uansett hvor pervers den måtte være, kan transformeres radikalt når EGO eller JEG er fullstendig oppløst.

Dette med oppløsningen av EGO eller JEG forvirrer og plager mange Pseudo-Esoterikere. Disse er overbevist om at EGO er GUDDOMMELIG, de tror at EGO eller JEG er det samme VESENET, den GUDDOMMELIGE MONADEN osv.

Det er nødvendig, det er presserende, det er uutsigelig å forstå at EGO eller JEG ikke har noe GUDDOMMELIG.

EGO eller JEG er SATAN i BIBELEN, en haug med minner, ønsker, lidenskaper, hat, nag, begjær, utroskap, arv fra familie, raser, nasjon osv. osv. osv.

Mange hevder på en dum måte at det i oss finnes et HØYERE eller GUDDOMMELIG JEG og et LAVERE JEG.

HØYERE og LAVERE er alltid to seksjoner av samme ting. HØYERE JEG, LAVERE JEG, er to seksjoner av samme EGO.

DET GUDDOMMELIGE VESENET, MONADEN, DET INDRE, har ingenting å gjøre med noen form for JEG. VESENET er VESENET og det er alt. Grunnen til Å VÆRE er det samme VESENET.

PERSONLIGHETEN i seg selv er bare et kjøretøy og ingenting mer. Gjennom personligheten kan EGO eller VESENET manifesteres, alt avhenger av oss selv.

Det er PRESSERENDE å oppløse JEG, EGO, slik at bare den PSYKOLOGISKE ESSENSEN av vårt SANNE VESEN manifesteres gjennom vår PERSONLIGHET.

Det er viktig at UNDERVISERE fullt ut forstår behovet for å dyrke de tre aspektene av den MENNESKELIGE PERSONLIGHETEN harmonisk.

En perfekt balanse mellom personlighet og ESSENS, en harmonisk utvikling av TANKE, FØLELSE og BEVEGELSE, en REVOLUSJONÆR ETIKK, utgjør grunnlaget for GRUNNUTDANNING.