Gå til innholdet

Myndighetene

Myndighetene har AUTORITET, STATEN har AUTORITET. Politiet, loven, soldaten, foreldrene, lærerne, religiøse ledere osv. har AUTORITET.

Det finnes to typer AUTORITET. For det første, UNDERBEVISST AUTORITET. For det andre, BEVISST AUTORITET.

UNDERBEVISSTE eller SUBCONSCIOUS AUTORITETER er ubrukelige. Vi trenger ØYEBLIKKELIG SELVBEVISSTE AUTORITETER.

UNDERBEVISSTE eller SUBCONSCIOUS AUTORITETER har fylt verden med tårer og smerte.

Hjemme og på skolen misbruker UNDERBEVISSTE AUTORITETER AUTORITETEN på grunn av at de er UNDERBEVISSTE eller SUBCONSCIOUS.

Underbevisste foreldre og lærere er i dag bare blinde veiledere for blinde, og som de hellige skrifter sier, vil de alle falle med hodet først ned i avgrunnen.

Underbevisste foreldre og lærere tvinger oss i barndommen til å gjøre absurde ting» som de anser som logiske. De sier at det er for vårt eget beste.

Foreldre er UNDERBEVISSTE AUTORITETER, noe som demonstreres av det faktum at de behandler barna som søppel, som om de var vesener som er overlegne menneskearten.

Lærere ender opp med å hate visse elever, og dulle og skjemme bort andre. Noen ganger straffer de en hatet student hardt, selv om sistnevnte ikke er en pervers, og belønner mange bortskjemte elever som egentlig ikke fortjener det, med fantastiske karakterer.

Foreldre og lærere dikterer feilaktige regler for barn, ungdommer, unge damer osv.

AUTORITETER som ikke har SELVBEVISSTHET kan bare gjøre absurde ting.

Vi trenger SELVBEVISSTE AUTORITETER. SELVBEVISSTHET forstås som FULLSTENDIG KUNNSKAP OM SEG SELV, den totale kunnskapen om alle våre INDRE VERDIER.

Bare den som virkelig har full kunnskap om SEG SELV, er fullt våken. Det er å være SELVBEVISST.

Alle tror de kjenner SEG SELV, men det er veldig vanskelig å finne noen i livet som virkelig kjenner seg selv. Folk har helt feilaktige oppfatninger om seg selv.

Å kjenne seg selv krever store og fryktelige SELV-ANSTRENGELSER. Bare gjennom KUNNSKAP OM SEG SELV når man VIRKELIG SELVBEVISSTHET.

MISBRUK av AUTORITET skyldes UNDERBEVISSTHET. Ingen SELVBEVISST AUTORITET ville noen gang MISBRUKE AUTORITETEN.

Noen filosofer er imot all AUTORITET, de hater AUTORITETER. En slik måte å tenke på er FEIL fordi i alt som er skapt, fra mikroben til solen, finnes det skalaer og skalaer, grader og grader, overlegne krefter som kontrollerer og leder, og underlegne krefter som kontrolleres og ledes.

I en enkel bikube er det autoritet hos DRONNINGEN. I enhver maurtue finnes det autoritet og lover. Ødeleggelsen av AUTORITETSPRINSIPPET vil føre til ANARKI.

AUTORITETENE i disse kritiske tidene vi lever i er UNDERBEVISSTE, og det er klart at på grunn av dette PSYKOLOGISKE faktum, slaver de, lenker de, misbruker de, forårsaker de smerte.

Vi trenger LÆRERE, instruktører eller åndelige veiledere, myndighetspersoner, foreldre osv., som er fullstendig SELVBEVISSTE. Bare da kan vi virkelig gjøre verden til et BEDRE STED.

Det er dumt å si at man ikke trenger lærere og åndelige veiledere. Det er absurd å ignorere AUTORITETSPRINSIPPET i alt som er skapt.

De som er SELVTILSTREKKELIGE, STOLTE, mener at LÆRERE og ÅNDELIGE VEILEDERE IKKE ER NØDVENDIGE.

Vi må erkjenne vår egen FATTIGHET og ELENDIGHET. Vi må forstå at vi trenger AUTORITETER, LÆRERE, ÅNDELIGE INSTRUKTØRER osv. MEN SELVBEVISSTE slik at de kan lede oss, hjelpe oss og veilede oss klokt.

Den UNDERBEVISSTE AUTORITETEN til LÆRERNE ødelegger elevenes skapende kraft. Hvis eleven maler, forteller den underbevisste læreren hva han skal male, treet eller landskapet han skal kopiere, og den skremte eleven våger ikke å bryte lærerens mekaniske regler.

Det er ikke å skape. Det er nødvendig at studenten blir en skaper. At han er i stand til å bryte den UNDERBEVISSTE LÆRERENS underbevisste regler, slik at han kan formidle alt han føler i forhold til treet, all livets sjarm som sirkulerer gjennom treets skjelvende blader, all dets dype betydning.

EN BEVISST LÆRER ville ikke motsette seg åndens frigjørende kreativitet.

LÆRERE med BEVISST AUTORITET ville aldri lemleste elevenes sinn.

UNDERBEVISSTE lærere ødelegger elevenes sinn og intelligens med sin AUTORITET.

LÆRERE med UNDERBEVISST AUTORITET vet bare å straffe og diktere dumme regler for at elevene skal oppføre seg bra.

SELVBEVISSTE LÆRERE underviser sine elever med stor tålmodighet, og hjelper dem til å forstå sine individuelle vanskeligheter, slik at de ved å forstå kan overskride alle sine feil og gå triumferende videre.

BEVISST eller SELVBEVISST AUTORITET kan aldri ødelegge INTELLIGENS.

UNDERBEVISST AUTORITET ødelegger INTELLIGENS og forårsaker alvorlig skade på elevene.

Intelligens kommer bare til oss når vi nyter ekte frihet, og LÆRERE MED SELVBEVISST AUTORITET vet virkelig hvordan de skal respektere SKAPENDE FRIHET.

UNDERBEVISSTE lærere tror de vet alt og tråkker på studentenes frihet ved å kastrere deres intelligens med sine livløse regler.

SELVBEVISSTE lærere VET at de ikke VET, og tillater seg til og med luksusen av å lære ved å observere sine disiplers skapende evner.

Det er nødvendig at elever ved skoler, høyskoler og universiteter går fra å være enkle disiplinerte automater, til den briljante posisjonen som intelligente og frie vesener slik at de med all suksess kan møte alle vanskelighetene i tilværelsen.

Dette krever SELVBEVISSTE, kompetente LÆRERE som virkelig bryr seg om sine disipler, lærere som er godt betalt slik at de ikke har noen økonomisk nød av noe slag.

Dessverre tror enhver LÆRER, enhver forelder, enhver elev seg selv SELVBEVISST. VÅKEN, og det er deres STØRSTE FEIL.

Det er svært sjelden å finne en SELVBEVISST og VÅKEN person i livet. Folk drømmer når kroppen sover og drømmer når kroppen er i våken tilstand.

Folk kjører biler mens de drømmer; de jobber mens de drømmer; de går i gatene mens de drømmer, de lever til enhver tid mens de drømmer.

Det er veldig naturlig at en lærer glemmer paraplyen sin eller at han legger igjen en bok eller lommeboken i bilen. Alt dette skjer fordi lærerens bevissthet sover, drømmer…

Det er veldig vanskelig for folk å akseptere at de sover, alle tror de er våkne. Hvis noen aksepterte at bevisstheten deres sov, er det klart at de fra det øyeblikket ville begynne å våkne.

Eleven glemmer boken eller notatboken som han må ta med seg til skolen hjemme, en slik glemsel virker veldig normal og er det, men det indikerer, signaliserer, søvntilstanden som den menneskelige bevissthet befinner seg i.

Passasjerer i enhver form for offentlig transport har en tendens til noen ganger å gå av gaten, de sov og når de våkner innser de at de har gått av gaten og at de nå må gå tilbake noen kvartaler.

Sjelden i livet er mennesket virkelig våken, og når han har vært det, selv bare et øyeblikk, som i tilfeller av uendelig terror, ser han seg selv et øyeblikk i sin HELHET. Disse øyeblikkene er uforglemmelige.

Mannen som kommer hjem etter å ha gått gjennom hele byen, er det veldig vanskelig for ham å huske alle sine tanker, hendelser, mennesker, ting, ideer osv. osv. osv. på en detaljert måte. Når han prøver å huske, vil han finne store hull i hukommelsen som tilsvarer nettopp de dypeste søvntilstandene.

Noen psykologistudenter har satt seg fore å leve VÅKNE fra øyeblikk til øyeblikk, men plutselig sovner de, kanskje når de møter en venn på gaten, når de går inn i en butikk for å kjøpe noe osv., og når de timer senere husker sin beslutning om å leve VÅKNE og OPPMERKSOMME fra øyeblikk til øyeblikk, så innser de at de hadde sovnet da de gikk inn på det eller det stedet, eller da de møtte den eller den personen osv. osv. osv.

Å være SELVBEVISST er noe veldig vanskelig, men man kan nå denne tilstanden ved å lære å leve våkent og oppmerksomt fra ØYEBLIKK TIL ØYEBLIKK.

Hvis vi ønsker å nå SELVBEVISSTHET, må vi kjenne oss selv HELHETLIG.

Vi har alle JEGET, MEG SELV, EGOET som vi trenger å utforske for å kjenne oss selv og bli SELVBEVISSTE.

Det er HASTER å SELV OBSERVERE oss, ANALYSERE og FORSTÅ hver av våre mangler.

Det er nødvendig å studere oss selv på sinnets, følelser, vaner, instinkter og sex’ terreng.

Sinnet har mange NIVÅER, regioner eller UNDERBEVISSTE avdelinger som vi må kjenne i dybden gjennom OBSERVASJON, ANALYSE, DYBDE MEDITASJON og DYP INNIMME FORSTÅELSE.

Enhver feil kan forsvinne fra den intellektuelle regionen og fortsette å eksistere i andre underbevisste nivåer av sinnet.

Det første man trenger er å VÅKNE for å forstå vår egen FATTIGHET, ELENDIGHET og SMERTE. Etterpå begynner JEGET å DØ fra øyeblikk til øyeblikk. DET HASTER med det PSYKOLOGISKE JEG’s DØD.

Bare ved å dø blir det virkelig BEVISSTE VESENET født i oss. Bare HAN kan utøve ekte BEVISST AUTORITET.

VÅKNE, DØ, FØDES. Dette er de tre psykologiske fasene som fører oss til den SANNE BEVISSTE EKSISTENS.

Man må våkne for å DØ og man må dø for å FØDES. Den som dør uten å ha VÅKNET blir en DUM HELLIG. Den som FØDES uten å ha dødd blir et INDIVID med DOBBEL PERSONLIGHET, den veldig RETTFERDIGE og den veldig perverse.

Utøvelsen av sann AUTORITET kan bare utøves av de som har det bevisste VESENET.

De som ennå ikke har det BEVISSTE VESENET, de som ennå ikke er SELVBEVISSTE, har en tendens til å MISBRUKE AUTORITETEN og forårsake mye skade.

Lærere må lære å lede og elever må lære å adlyde.

De PSYKOLOGENE som uttaler seg mot lydighet tar feil fordi ingen kan lede bevisst hvis de ikke først har lært å adlyde.

Man må vite hvordan man skal lede BEVISST og man må vite hvordan man skal adlyde bevisst.