Hva Man Skal Tenke. Hvordan Man Skal Tenke.

Hjemme og på skolen forteller foreldre og lærere oss alltid hva vi skal tenke, men aldri i livet lærer de oss HVORDAN VI SKAL TENKE.

Å vite hva man skal tenke er relativt enkelt. Våre foreldre, lærere, veiledere, forfattere av bøker, osv. osv. osv., hver og en er en diktator på sin måte, hver og en vil at vi skal tenke i henhold til deres diktater, krav, teorier, fordommer, osv.

Tankens diktatorer florerer som ugress. Det finnes overalt en pervers tendens til å slavebinde andres sinn, å sette det på flaske, å tvinge det til å leve innenfor bestemte normer, fordommer, skoler, osv.

De tusenvis og millionene av tankens DIKTATORER har aldri ønsket å respektere noens mentale frihet. Hvis noen ikke tenker som dem, blir de kalt perverse, frafalne, ignorante, osv. osv. osv.

Alle vil slavebinde alle, alle vil tråkke på andres intellektuelle frihet. Ingen vil respektere andres tankefrihet. Hver og en føler seg FORNUFTIG, VIS, FANTASTISK, og ønsker naturligvis at andre skal være som ham, at de skal gjøre ham til sin modell, at de skal tenke som ham.

Sinnet er blitt misbrukt for mye. Observer SELGERNE og deres propaganda gjennom aviser, radio, fjernsyn, osv. osv. osv. Kommersiell propaganda gjøres på en diktatorisk måte! Kjøp såpe av den og den typen! Sko av den og den typen! Så mange pesos! Så mange dollar! Kjøp akkurat nå! Umiddelbart! Ikke utsett det til i morgen! Det må være umiddelbart! Osv. Det eneste som mangler er at de sier at hvis du ikke adlyder, så setter vi deg i fengsel eller dreper deg.

Faren vil tvinge sine ideer på sønnen, og læreren kjefter, straffer og gir dårlige karakterer hvis gutten eller jenta ikke DIKTATORISK aksepterer lærerens ideer.

Halve menneskeheten ønsker å slavebinde den andre halve menneskehetens sinn. Denne tendensen til å slavebinde andres sinn kommer tydelig frem når vi studerer den svarte siden av den svarte historien.

Overalt har det eksistert og eksisterer BLODIGE DIKTATURER som er opptatt av å slavebinde folkene. Blodige diktaturer som dikterer hva folk skal tenke. Stakkars den! som prøver å tenke fritt: den havner uunngåelig i konsentrasjonsleirer, i Sibir, i fengsel, i tvangsarbeid, i galgen, i skyting, i eksil, osv.

Verken LÆRERE eller FORELDRE, eller bøker, ønsker å lære HVORDAN MAN SKAL TENKE.

Folk elsker å tvinge andre til å tenke i samsvar med slik de tror det skal være, og det er klart at hver og en i dette er en DIKTATOR på sin måte, hver og en tror de har det siste ordet, hver og en tror fast at alle andre må tenke som ham, fordi han er det beste av det beste.

Foreldre, lærere, arbeidsgivere, osv. osv. osv., kjefter og kjefter igjen på sine underordnede.

Det er skremmende denne forferdelige tendensen i menneskeheten til å mangle respekt for andre, til å tråkke på andres sinn, til å bure inne, stenge inne, slavebinde, lenke andres tanker.

Mannen vil tvinge sine ideer inn i konas hode, og med makt, sin doktrine, sine ideer, osv., og kvinnen vil gjøre det samme. Mange ganger blir mann og kone skilt på grunn av uforenelige ideer. Ektefellene vil ikke forstå nødvendigheten av å respektere andres intellektuelle frihet.

Ingen ektefelle har rett til å slavebinde sin ektefelles sinn. Hver og en er faktisk verdig respekt. Hver og en har rett til å tenke som de vil, til å praktisere sin religion, til å tilhøre det politiske partiet de vil.

Barn på skolen blir tvunget til å tenke på bestemte ideer, men de lærer ikke å håndtere sinnet. Barnas sinn er sart, elastisk, smidig, og de gamles er allerede hardt, fast, som leire i en form, det endrer seg ikke lenger, det kan ikke endre seg lenger. Barns og unges sinn er mottakelige for mange endringer, det kan endre seg.

Barn og unge kan læres HVORDAN MAN SKAL TENKE. Det er veldig vanskelig å lære de gamle HVORDAN MAN SKAL TENKE, fordi de allerede er som de er, og slik dør de. Det er veldig sjelden å finne noen gammel i livet som er interessert i å endre seg radikalt.

Folkets sinn formes fra barndommen. Det er det foreldre og lærere foretrekker å gjøre. De liker å forme barn og unges sinn. Et sinn som er satt i en form, er faktisk et betinget sinn, et slavebundet sinn.

Det er nødvendig at LÆRERE bryter tankens lenker. Det er presserende at lærerne vet hvordan de skal lede barnas sinn mot sann frihet, slik at de ikke lar seg slavebinde lenger. Det er viktig at lærerne lærer elevene HVORDAN MAN SKAL TENKE.

Lærerne må forstå nødvendigheten av å lære elevene veien til analyse, meditasjon, forståelse. Ingen forståelsesfull person må noen gang akseptere noe dogmatisk. Det er viktig å undersøke først. Forstå, spørre, før du aksepterer.

Med andre ord vil vi si at det ikke er behov for å akseptere, men å undersøke, analysere, meditere og forstå. Når forståelsen er fullstendig, er aksept unødvendig.

Det hjelper ikke å fylle hodet med intellektuell informasjon hvis vi etter å ha forlatt skolen IKKE KAN TENKE og fortsetter som LEVENDE AUTOMATER, som maskiner, og gjentar den samme rutinen som våre foreldre, besteforeldre og oldeforeldre, osv. Å alltid gjenta det samme, å leve et liv som maskiner, fra huset til kontoret og fra kontoret til huset, å gifte seg for å bli små maskiner som lager barn, det er ikke å leve, og hvis det er derfor vi studerer, og derfor vi går på skole og høyskole og universitet i ti eller femten år, er det bedre å ikke studere.

MAHATMA GANDHI var en veldig spesiell mann. Mange ganger satt protestantiske pastorer ved døren hans i timevis og kjempet for å omvende ham til kristendommen i sin protestantiske form. Gandhi aksepterte ikke pastorenes lære, han avviste den heller ikke, han FORSTOD den, han RESPEKTERTE den, og det er alt. Mange ganger sa MAHATMA: “Jeg er brahman, jøde, kristen, muslim, osv. osv. osv. MAHATMA forsto at alle religioner er nødvendige fordi de alle bevarer de samme EVIGE VERDIENE.

Det å akseptere eller avvise en doktrine ELLER et konsept, avslører mangel på mental modenhet. Når vi avviser eller aksepterer noe, er det fordi vi ikke har forstått det. Der det er FORSTÅELSE, er aksept eller avvisning overflødig.

Sinnet som tror, sinnet som ikke tror, sinnet som tviler, er et UVITENDE sinn. Veien til VISDOM består ikke i å TRO eller ikke TRO eller TVILE. Veien til VISDOM består i å SPØRRE, analysere, meditere og ERFARE.

Sannheten er det ukjente fra øyeblikk til øyeblikk. Sannheten har ingenting å gjøre med hva man tror eller ikke tror, ​​eller heller ikke skepsis. SANNHETEN er ikke et spørsmål om å akseptere noe eller avvise det. SANNHETEN er et spørsmål om å ERFARE, OPPLEVE, FORSTÅ.

All innsats fra LÆRERE må i siste instans føre elevene til OPPLEVELSEN av det virkelige, det sanne.

Det er HASTERENDE at LÆRERE forlater den foreldede og skadelige tendensen som alltid er rettet mot å FORME det PLASTISKE og SMIDIGE sinnet til barn. Det er absurd at VOKSNE mennesker fulle av fordommer, lidenskaper, foreldede forutsetninger, osv. tråkker på barn og unges sinn på denne måten, og prøver å forme sinnet deres i henhold til deres harske, klønete, foreldede ideer.

Det er bedre å respektere ALVENES INTELLEKTUELLE FRIHET, å respektere deres mentale hurtighet, deres skapende spontanitet. Lærerne har ikke rett til å bure inne elevenes sinn.

Det grunnleggende er ikke å DIKTERE for elevenes SINN hva de skal tenke, men å lære dem fullstendig HVORDAN MAN SKAL TENKE. SINNET er kunnskapens instrument, og det er nødvendig at LÆRERE lærer elevene sine å håndtere det instrumentet klokt.