Den Vanskelige Veien

Det finnes utvilsomt en mørk side ved oss selv som vi ikke kjenner eller aksepterer; vi må bringe bevissthetens lys til denne mørke siden av oss selv.

Hele hensikten med våre gnostiske studier er å gjøre selverkjennelsen mer bevisst.

Når man har mange ting i seg selv som man ikke kjenner eller aksepterer, så kompliserer slike ting livet vårt enormt og forårsaker virkelig alle slags situasjoner som kunne vært unngått gjennom selverkjennelse.

Det verste av alt er at vi projiserer denne ukjente og ubevisste siden av oss selv på andre mennesker, og så ser vi den i dem.

For eksempel: Vi ser dem som om de var løgnere, utro, gjerrige, osv., i forhold til det vi bærer inni oss.

Gnosis sier om dette spesielt, at vi lever i en veldig liten del av oss selv.

Det betyr at vår bevissthet bare strekker seg til en svært liten del av oss selv.

Ideen med det esoteriske gnostiske arbeidet er å tydelig utvide vår egen bevissthet.

Uten tvil, så lenge vi ikke er godt forbundet med oss selv, vil vi heller ikke være godt forbundet med andre, og resultatet vil være konflikter av alle slag.

Det er nødvendig å bli mye mer bevisst seg selv gjennom en direkte observasjon av seg selv.

En generell gnostisk regel i det esoteriske gnostiske arbeidet er at når vi ikke forstår oss med noen, kan man være sikker på at dette er selve tingen man må jobbe med i seg selv.

Det man kritiserer så mye hos andre, er noe som hviler på den mørke siden av en selv og som man ikke kjenner, eller vil erkjenne.

Når vi er i en slik tilstand er den mørke siden av oss selv veldig stor, men når lyset fra selvobservasjonen lyser opp denne mørke siden, øker bevisstheten gjennom selverkjennelse.

Dette er knivseggens vei, bitrere enn galle, mange starter den, svært få når målet.

Akkurat som månen har en skjult side som ikke kan sees, en ukjent side, slik er det også med den psykologiske månen vi bærer inni oss.

Åpenbart er denne psykologiske månen dannet av Egoet, Jeg-et, Meg selv, Selvet.

I denne psykologiske månen bærer vi umenneskelige elementer som skremmer, som forferder og som vi på ingen måte ville akseptere å ha.

Grusom vei er dette for SELV-REALISERINGEN AV VÆREN, Hvor mange stup!, Hvor vanskelige skritt!, Hvor forferdelige labyrinter!.

Noen ganger går den indre veien etter mange runder og vendinger, fryktelige stigninger og svært farlige nedstigninger, tapt i sandørkener, man vet ikke hvor den fortsetter og ikke en lysstråle lyser deg opp.

Vei full av farer på innsiden og utsiden; vei av ubeskrivelige mysterier, hvor bare et pust av død blåser.

På denne indre veien, når man tror man har det veldig bra, har man det egentlig veldig dårlig.

På denne indre veien, når man tror man har det veldig dårlig, hender det at man går veldig bra.

På denne hemmelige veien finnes det øyeblikk hvor man ikke engang vet hva som er godt eller hva som er dårlig.

Det som normalt er forbudt, viser seg noen ganger å være det rettferdige; slik er den indre veien.

Alle moralske koder på den indre veien er overflødige; en vakker maksime eller et vakkert moralsk bud, kan i bestemte øyeblikk bli en svært alvorlig hindring for Selv-Realiseringen av Væren.

Heldigvis jobber den Indre Kristus intenst fra bunnen av vårt Vesen, lider, gråter, desintegrerer svært farlige elementer som vi bærer inni oss.

Kristus blir født som et barn i menneskets hjerte, men etter hvert som han eliminerer de uønskede elementene vi bærer inni oss, vokser han gradvis til å bli en komplett mann.