Bevissthetens Dialektikk

I det esoteriske arbeidet knyttet til elimineringen av de uønskede elementene vi bærer i oss, oppstår det noen ganger irritasjon, tretthet og kjedsomhet.

Vi trenger utvilsomt alltid å gå tilbake til det opprinnelige utgangspunktet og revurdere grunnlaget for det psykologiske arbeidet, hvis vi virkelig ønsker en radikal endring.

Å elske det esoteriske arbeidet er uunnværlig når man virkelig ønsker en fullstendig indre transformasjon.

Så lenge vi ikke elsker det psykologiske arbeidet som fører til endring, er revurderingen av prinsipper mer enn umulig.

Det ville være absurd å anta at vi kunne interessere oss for arbeidet, hvis vi egentlig ikke har begynt å elske det.

Dette betyr at kjærlighet er uunngåelig når vi igjen og igjen prøver å revurdere grunnlaget for det psykologiske arbeidet.

Det haster først og fremst å vite hva det er som kalles bevissthet, for det er mange mennesker som aldri har vært interessert i å vite noe om det.

Enhver vanlig person ville aldri ignorere at en bokser mister bevisstheten når han faller knockoutet i ringen.

Det er klart at når den uheldige bokseren kommer til seg selv igjen, gjenvinner han bevisstheten.

Sekvensielt forstår alle at det er en klar forskjell mellom personligheten og bevisstheten.

Når vi kommer til verden, har vi alle tre prosent bevissthet og nitti-syv prosent fordelt mellom underbevissthet, infrabevissthet og ubevissthet.

De tre prosentene av våken bevissthet kan økes etter hvert som vi jobber med oss selv.

Det er ikke mulig å øke bevisstheten ved hjelp av utelukkende fysiske eller mekaniske prosedyrer.

Bevisstheten kan utvilsomt bare våkne på grunnlag av bevisste arbeider og frivillige lidelser.

Det finnes flere typer energi i oss selv, vi må forstå: Første.- mekanisk energi. Andre.- vital energi. Tredje.- psykisk energi. Fjerde.- mental energi. Femte.- viljens energi. Sjette.- bevissthetens energi. Syvende.- den rene ånds energi. Uansett hvor mye vi multipliserer den strengt mekaniske energien, vil vi aldri klare å vekke bevissthet.

Uansett hvor mye vi øker de vitale kreftene i organismen vår, vil vi aldri klare å vekke bevissthet.

Mange psykologiske prosesser foregår i oss selv, uten at bevisstheten deltar i det hele tatt.

Uansett hvor store sinnets disipliner er, vil den mentale energien aldri klare å vekke de ulike funksjonene i bevisstheten.

Viljens kraft, selv om den ble multiplisert til det uendelige, klarer ikke å vekke bevissthet.

Alle disse energitypene er plassert på forskjellige nivåer og dimensjoner som ikke har noe med bevissthet å gjøre.

Bevisstheten kan bare vekkes ved hjelp av bevisste arbeider og rette anstrengelser.

Den lille prosentandelen av bevissthet som menneskeheten besitter, blir vanligvis bortkastet unødvendig i livet i stedet for å bli økt.

Det er åpenbart at vi unødvendig sløser bort bevissthetens energi når vi identifiserer oss med alle hendelsene i vår eksistens.

Vi burde se livet som en film uten å identifisere oss med noen komedie, drama eller tragedie, og dermed spare bevissthetsenergi.

Bevisstheten i seg selv er en type energi med svært høy vibrasjonsfrekvens.

Vi må ikke forveksle bevisstheten med hukommelsen, for de er like forskjellige som lyset fra bilens frontlykter er i forhold til veien vi kjører på.

Mange handlinger utføres i oss selv, uten deltakelse fra det som kalles bevissthet.

Mange justeringer og omjusteringer skjer i organismen vår, uten at bevisstheten deltar i dem.

Det motoriske senteret i kroppen vår kan kjøre en bil eller styre fingrene som trykker på tastaturet til et piano uten den minste deltakelse av bevisstheten.

Bevisstheten er lyset som det ubevisste ikke oppfatter.

Den blinde oppfatter heller ikke det fysiske sollyset, men det eksisterer i seg selv.

Vi må åpne oss slik at bevissthetens lys kan trenge inn i mitt egos, selvs grusomme mørke.

Nå vil vi bedre forstå betydningen av Johannes’ ord, når han i evangeliet sier: “Lyset kom til mørket, men mørket forsto det ikke”.

Men det ville være umulig for bevissthetens lys å trenge inn i mitt egos mørke, hvis vi ikke først brukte den fantastiske følelsen av psykologisk selvobservasjon.

Vi trenger å gi lyset fri passasje for å belyse de mørke dypet av psykologiens jeg.

Man vil aldri selvobservere seg selv hvis man ikke er interessert i å endre seg, en slik interesse er bare mulig når man virkelig elsker de esoteriske læresetningene.

Nå vil våre lesere forstå grunnen til at vi anbefaler å revurdere instruksjonene om arbeidet med seg selv igjen og igjen.

Den våkne bevisstheten lar oss oppleve virkeligheten direkte.

Dessverre har det intellektuelle dyret, feilaktig kalt menneske, fascinert av den formulerende kraften i den dialektiske logikken, glemt bevissthetens dialektikk.

Kraften til å formulere logiske konsepter er utvilsomt i bunn og grunn forferdelig fattigslig.

Fra tesen kan vi gå til antitesen og gjennom diskusjon komme til syntesen, men sistnevnte er i seg selv fortsatt et intellektuelt konsept som på ingen måte kan sammenfalle med virkeligheten.

Bevissthetens dialektikk er mer direkte, den lar oss oppleve virkeligheten av ethvert fenomen i seg selv.

Naturfenomener sammenfaller på ingen måte nøyaktig med konseptene formulert av sinnet.

Livet utspiller seg fra øyeblikk til øyeblikk, og når vi fanger det for å analysere det, dreper vi det.

Når vi prøver å utlede konsepter ved å observere et eller annet naturfenomen, slutter vi faktisk å oppfatte fenomenets virkelighet, og vi ser bare i det refleksjonen av de foreldede teoriene og konseptene som på ingen måte har noe med det observerte faktumet å gjøre.

Den intellektuelle hallusinasjonen er fascinerende, og vi ønsker med makt at alle fenomenene i naturen skal sammenfalle med vår dialektiske logikk.

Bevissthetens dialektikk er basert på levde erfaringer og ikke på ren subjektiv rasjonalisme.

Alle naturens lover finnes i oss selv, og hvis vi ikke oppdager dem i vårt indre, vil vi aldri oppdage dem utenfor oss selv.

Mennesket er inneholdt i universet, og universet er inneholdt i mennesket.

Virkelig er det man selv opplever i sitt indre, bare bevisstheten kan oppleve virkeligheten.

Bevissthetens språk er symbolsk, intimt, dypt meningsfylt, og bare de våkne kan forstå det.

Den som ønsker å vekke bevissthet, må eliminere alle de uønskede elementene i sitt indre som utgjør Egoet, Jeg’et, Selvet, der essensen er innesluttet.