Den Gode Husbonden

Å trekke seg unna de katastrofale virkningene av livet, i disse mørke tidene, er utvilsomt vanskelig, men nødvendig, ellers blir man slukt av livet.

Alt arbeid man gjør med seg selv med det formål å oppnå en sjelelig og åndelig utvikling, er alltid knyttet til isolasjon, godt forstått, for under påvirkning av livet slik vi alltid har levd det, er det ikke mulig å utvikle noe annet enn personligheten.

Vi forsøker på ingen måte å motsette oss utviklingen av personligheten, det er åpenbart nødvendig i tilværelsen, men det er absolutt noe rent kunstig, det er ikke det sanne, det virkelige i oss.

Hvis det stakkars intellektuelle pattedyret feilaktig kalt menneske ikke isolerer seg, men identifiserer seg med alle hendelser i det praktiske livet og sløser bort sine krefter på negative følelser og personlige selvbetraktninger og tomt, intetsigende ordgyteri av tvetydig, lite oppbyggelig prat, kan ingen reell element utvikles i ham, utenfor det som tilhører mekanikkens verden.

Den som virkelig ønsker å oppnå utviklingen av Essensen i seg selv, må absolutt bli hermetisk lukket. Dette refererer til noe intimt nært knyttet til stillhet.

Frasen kommer fra gamle tider, da en lære om menneskets indre utvikling knyttet til navnet Hermes ble undervist i hemmelighet.

Hvis man vil at noe reelt skal vokse i ens indre, er det klart at man må unngå at ens psykiske energier slipper ut.

Når man har energilekkasjer og ikke er isolert i sin intimitet, er det hevet over tvil at man ikke vil kunne oppnå utviklingen av noe reelt i sin psyke.

Det vanlige livet vil ubønnhørlig sluke oss; vi må kjempe mot livet daglig, vi må lære å svømme mot strømmen…

Dette arbeidet går imot livet, det er noe helt annet enn det vanlige og som vi likevel må praktisere fra øyeblikk til øyeblikk; jeg vil referere til Bevissthetens revolusjon.

Det er tydelig at hvis vår holdning til hverdagen er fundamentalt feil; hvis vi tror at alt går bra for oss, sånn bare fordi, vil skuffelsene komme…

Folk vil at ting skal gå bra for dem, “sånn bare fordi”, fordi alt skal gå etter deres planer, men den brutale virkeligheten er annerledes, så lenge man ikke endrer seg indre, enten man liker det eller ikke, vil man alltid være et offer for omstendighetene.

Det sies og skrives mange sentimentale dumheter om livet, men denne Avhandlingen om Revolusjonær Psykologi er annerledes.

Denne Læren går rett på sak, til konkrete, klare og definitive fakta; den hevder ettertrykkelig at det “Intellektuelle Dyret” feilaktig kalt menneske, er en mekanisk, ubevisst, sovende tofot.

“Den Gode Huseier” ville aldri akseptere Revolusjonær Psykologi; han oppfyller alle sine plikter som far, ektemann, etc., og derfor tenker han det beste om seg selv, men han tjener bare naturens formål og det er alt.

Som en motsetning vil vi si at det også finnes “Den Gode Huseier” som svømmer mot strømmen, som ikke vil bli slukt av livet; men disse subjektene er svært få i verden, de er aldri rikelig.

Når man tenker i samsvar med ideene i denne Avhandlingen om Revolusjonær Psykologi, oppnår man et korrekt syn på livet.