Livets Bok

En persons liv definerer hvem vedkommende er. Det som fortsetter etter døden, er livet. Dette er betydningen av livets bok som åpnes ved døden.

Hvis vi ser på dette fra et strengt psykologisk synspunkt, er en hvilken som helst dag i livet vårt egentlig en liten kopi av hele livet.

Ut fra dette kan vi utlede følgende: Hvis en mann ikke jobber med seg selv i dag, vil han aldri forandre seg.

Når man sier at man vil jobbe med seg selv, men ikke gjør det i dag og utsetter det til i morgen, vil en slik påstand bare være et prosjekt og ikke noe mer, fordi i «i dag» ligger kopien av hele livet vårt.

Det finnes et vulgært ordtak som sier: «Ikke utsett til i morgen det du kan gjøre i dag.»

Hvis en mann sier: «Jeg skal jobbe med meg selv i morgen», vil han aldri jobbe med seg selv, for det vil alltid være en morgendag.

Dette er veldig likt et visst varsel, en annonse eller et skilt som noen kjøpmenn setter opp i butikkene sine: «INGEN KREDITT I DAG, I MORGEN JA».

Når en person i nød kommer for å be om kreditt, møtes de av det fryktelige varselet, og hvis de kommer tilbake neste dag, finner de det ulykksalige skiltet eller varselet igjen.

Dette er det som kalles «morgendagens sykdom» i psykologi. Så lenge en mann sier «i morgen», vil han aldri forandre seg.

Vi trenger med største, uutslettelige hast, å jobbe med oss selv i dag, ikke drømme dovent om en fremtid eller en ekstraordinær mulighet.

De som sier: «Jeg skal først gjøre dette eller hint og så jobbe med meg selv». De vil aldri jobbe med seg selv, de er jordens beboere som er nevnt i De hellige skrifter.

Jeg kjente en mektig godseier som sa: «Jeg må først runde meg selv av og så jobbe med meg selv.»

Da han ble dødssyk, besøkte jeg ham, og da stilte jeg ham følgende spørsmål: «Vil du fortsatt runde deg av?»

«Jeg beklager virkelig at jeg har kastet bort tiden,» svarte han meg. Dager senere døde han, etter å ha erkjent sin feil.

Den mannen hadde mye land, men han ønsket å overta naboeiendommene, «runde seg av», slik at eiendommen hans ble nøyaktig avgrenset av fire veier.

«Hver dag har nok med sin egen plage!», sa den store KABIR JESUS. Observer oss selv i dag, når det gjelder den alltid tilbakevendende dagen, en miniatyr av hele livet vårt.

Når en mann begynner å jobbe med seg selv, akkurat i dag, når han observerer sin misnøye og sorg, går han på suksessens vei.

Det ville ikke være mulig å eliminere det vi ikke kjenner. Vi må først observere våre egne feil.

Vi trenger ikke bare å kjenne dagen vår, men også forholdet til den. Det er en viss vanlig dag som hver person opplever direkte, bortsett fra uvanlige, usedvanlige hendelser.

Det er interessant å observere den daglige gjentakelsen, gjentakelsen av ord og hendelser, for hver person, osv.

Den gjentakelsen av hendelser og ord fortjener å bli studert, den leder oss til selverkjennelse.