Det Kjære Ego

Ettersom over og under er to seksjoner av samme ting, er det like greit å fastslå følgende korollar: «HØYERE JEG, LAVERE JEG» er to aspekter av det samme mørke og pluraliserte Ego.

Det såkalte «GUDDOMMELIGE JEG» eller «HØYERE JEG», «ALTER EGO» eller noe lignende, er i virkeligheten et triks fra «MEG SELV», en form for SELV-BEDRAG. Når JEGET vil fortsette her og i det hinsidige, bedrar det seg selv med det falske konseptet om et Guddommelig Udødelig JEG…

Ingen av oss har et sant, permanent, uforanderlig, evig, ubeskrivelig, etc., etc., etc. «Jeg». Ingen av oss har i sannhet en ekte og autentisk Enhet av Vesen; dessverre har vi ikke engang en legitim individualitet.

Egoet, selv om det fortsetter etter graven, har likevel en begynnelse og en slutt. Egoet, JEGET, er aldri noe individuelt, unitært, unitotalt. Åpenbart er JEGET «JEG».

I Øst-Tibet kalles «JEGENE» for «PSYKISKE AGGREGATER» eller bare «Verdier», enten disse sistnevnte er positive eller negative. Hvis vi tenker på hvert «Jeg» som en annen person, kan vi ettertrykkelig hevde følgende: «Inne i hver person som lever i verden, finnes det mange mennesker».

Uten tvil bor det inne i hver enkelt av oss mange forskjellige mennesker, noen bedre, andre verre… Hvert av disse Jegene, hver av disse personene kjemper for overherredømme, vil være eksklusive, kontrollerer den intellektuelle hjernen eller de emosjonelle og motoriske sentrene hver gang de kan, mens en annen fortrenger dem…

Læren om de mange Jegene ble undervist i Øst-Tibet av de sanne Klarsynte, av de autentiske Opplyste… Hver og en av våre psykologiske defekter er personifisert i et eller annet Jeg. Ettersom vi har tusenvis og til og med millioner av defekter, bor det åpenbart mange mennesker inni oss.

I psykologiske spørsmål har vi tydelig kunnet påvise at paranoide, egolatre og mytomaner for ingenting i verden ville forlate kulten av det kjære Ego. Det er ubestridelig at slike mennesker hater læren om de mange «Jegene» dødelig.

Når man virkelig vil kjenne seg selv, må man selv-observere seg og prøve å kjenne de forskjellige «Jegene» som er inne i personligheten. Hvis noen av våre lesere ennå ikke forstår denne læren om de mange «Jegene», skyldes det utelukkende mangel på praksis i Selv-Observasjon.

Etter hvert som man praktiserer Indre Selv-Observasjon, oppdager man selv mange mennesker, mange «Jeg», som lever inne i vår egen personlighet. De som fornekter læren om de mange Jegene, de som tilber et Guddommelig JEG, har utvilsomt aldri Selv-Observert seg seriøst. Når vi snakker denne gangen i sokratisk stil, vil vi si at disse menneskene ikke bare er uvitende, men også uvitende om at de er uvitende.

Vi kunne absolutt aldri kjenne oss selv uten seriøs og dyp selv-observasjon. Så lenge et hvilket som helst subjekt fortsetter å betrakte seg selv som Ett, er det klart at enhver indre endring vil være mer enn umulig.