Forord

Den foreliggende Traktaten om Revolusjonær Psykologi er et nytt Budskap som Mesteren gir brødrene i anledning julen 1975. Det er en komplett Kode som lærer oss å drepe defekter. Hittil har studentene nøyde seg med å undertrykke defektene, omtrent som en militær sjef som tvinger seg på sine underordnede. Personlig har vi vært teknikere i å undertrykke defekter, men tiden er kommet da vi er tvunget til å drepe dem, å eliminere dem, ved hjelp av Mester Samaels teknikk, som på en klar, presis og nøyaktig måte gir oss nøklene.

Når defektene dør, og Sjelen uttrykker seg med sin plettfrie skjønnhet, forandrer alt seg for oss. Mange spør hvordan de skal gjøre det når flere defekter dukker opp samtidig, og til dem svarer vi at de skal eliminere noen og la de andre vente. Disse andre kan de undertrykke for å eliminere dem senere.

I DET FØRSTE KAPITLET; lærer han oss hvordan vi kan vende et nytt blad i livet vårt, bryte: Sinne, grådighet, misunnelse, begjær, stolthet, latskap, fråtsing, ønsker, osv. Det er uunnværlig å dominere det jordiske sinnet og få den frontale virvelen til å rotere slik at den absorberer den evige kunnskapen fra det Universelle sinnet. I dette samme kapitlet lærer han oss å undersøke det moralske nivået av Vesen og endre dette nivået. Dette er mulig når vi ødelegger våre defekter.

Enhver indre endring medfører en ytre endring. Nivået av Vesen som Mesteren omhandler i dette verket, refererer til tilstanden vi befinner oss i.

I DET ANDRE KAPITLET; forklarer han at nivået av Vesen er trinnet der vi befinner oss på livets stige. Når vi klatrer opp denne stigen, gjør vi fremskritt, men når vi forblir stasjonære, gir det oss kjedsomhet, motløshet, tristhet, tyngde.

I DET TREDJE KAPITLET; snakker han om Psykologisk Opprør og lærer oss at det psykologiske utgangspunktet er inne i oss, og han sier at den vertikale eller perpendikulære veien er de Opprørskes felt, de som søker umiddelbare endringer, slik at arbeidet med seg selv er hovedtrekket ved den vertikale veien; Humanoidene vandrer på den horisontale veien i livets stige.

I DET FJERDE KAPITLET; fastslår han hvordan endringer skjer. Skjønnheten til et barn skyldes det faktum at det ikke har utviklet sine defekter, og vi ser at etter hvert som disse utvikles hos barnet, mister det sin medfødte skjønnhet. Når vi desintegrerer defektene, manifesterer Sjelen seg i sin prakt, og dette oppfattes av folk med det blotte øye, i tillegg er Sjelens skjønnhet det som forskjønner den fysiske kroppen.

I DET FEMTE KAPITLET; lærer han oss å håndtere dette psykologiske treningsstudioet, og han lærer oss metoden for å tilintetgjøre den hemmelige styggheten vi bærer inni oss (defektene); han lærer oss å jobbe med oss selv for å oppnå en Radikal Transformasjon.

Det er nødvendig å forandre seg, men folk vet ikke hvordan de skal forandre seg, de lider mye og nøyer seg med å skylde på andre. De vet ikke at de alene er ansvarlige for håndteringen av Livet sitt.

I DET SJETTE KAPITLET; snakker han om livet, og han sier at livet er et problem som ingen forstår: Tilstandene er Indre og hendelsene er Ytre.

I DET SYVENDE KAPITLET; snakker han om de Indre tilstandene, og han lærer oss forskjellen mellom bevissthetstilstandene og de ytre hendelsene i det praktiske livet.

Når vi endrer de feilaktige bevissthetstilstandene, forårsaker dette fundamentale endringer i oss.

Han snakker i DET NIENDE KAPITLET OM PERSONLIGE HENDELSER; og han lærer oss å korrigere de feilaktige psykologiske tilstandene og de feilaktige indre tilstandene, han lærer oss å skape orden i vårt uordnede indre hus. Det indre livet bringer ytre omstendigheter, og hvis disse er smertefulle, skyldes det absurde indre tilstander. Det ytre er et speilbilde av det indre, den indre forandringen gir umiddelbart en ny tingenes orden.

Feilaktige indre tilstander gjør oss til forsvarsløse ofre for menneskelig perversitet. Han lærer oss å ikke identifisere oss med noen hendelse og minner oss om at alt går over. Vi må lære å se livet som en film, og i dramaet må vi være observatører, ikke forveksle oss med dramaet.

En av mine sønner har et Teater hvor moderne filmer vises, og det fylles opp når det jobber kunstnere som har blitt hedret med Oscar-priser; En dag inviterte min sønn Alvaro meg til en film hvor det jobbet kunstnere med Oscar-priser. På invitasjonen svarte jeg at jeg ikke kunne delta fordi jeg var interessert i et menneskelig drama som var bedre enn filmen hans, hvor alle kunstnerne var Oscar-vinnere; han spurte meg: Hva er det dramaet?, og jeg svarte, livets drama; Han fortsatte, men i det dramaet jobber vi alle, og jeg sa: Jeg jobber som observatør av det Dramaet. Hvorfor? Jeg svarte: fordi jeg ikke forveksler meg med dramaet, jeg gjør det jeg må gjøre, jeg blir verken rørt eller trist over hendelsene i dramaet.

I DET TIENDE KAPITLET; snakker han om de forskjellige je’ene og forklarer at i det indre livet til folk finnes det ikke noe harmonisk arbeid fordi det er en sum av je’er, derfor så mange endringer i det daglige livet til hver av aktørene i dramaet: sjalusi, latter, gråt, raseri, skremsel, disse egenskapene viser oss de endringene og variasjonene som je’ene i vår personlighet utsetter oss for.

I DET ELLEVTE KAPITLET; snakker han om vårt kjære Ego og sier at je’ene er psykiske verdier, enten de er positive eller negative, og han lærer oss praksisen med indre selv-observasjon, og dermed oppdager vi mange je’er som lever inne i vår personlighet.

I DET TOLVTE KAPITLET; snakker han om den Radikale Endringen, der lærer han oss at ingen endring er mulig i vår psyke uten direkte observasjon av hele det settet av subjektive faktorer vi bærer inni oss.

Når vi lærer at vi ikke er én, men mange inni oss, er vi på veien til selverkjennelse. Kunnskap og Forståelse er forskjellig, det første er fra sinnet og det andre er fra hjertet.

KAPITTEL TRETTEN; Observatør og observert, der snakker han om utøveren av den interne selv-observasjonen, som er den som jobber seriøst med seg selv og anstrenger seg for å fjerne de uønskede elementene vi bærer inni oss.

For selverkjennelse må vi dele oss inn i observatør og observert, uten denne delingen vil vi aldri kunne oppnå selverkjennelse.

I DET FJORTENDE KAPITLET; snakker han om Negative Tanker; og vi ser at alle je’ene har intelligens og bruker vårt Intellektive senter til å lansere konsepter, ideer, analyser, osv., noe som indikerer at vi ikke har et individuelt sinn. Vi ser i dette kapitlet at je’ene misbruker vårt tenkesenter.

I DET FEMTENDE KAPITTEL; snakker han om Individualitet, der innser man at vi ikke har bevissthet eller egen vilje, eller individualitet. Gjennom intim selv-observasjon kan vi se folkene som lever i vår psyke (je’ene) og som vi må eliminere for å oppnå den Radikale Transformasjonen, siden individualitet er hellig. Vi ser tilfellet med skolelærerne som lever og korrigerer barn hele livet, og slik når de forfall fordi de også forvekslet seg med livets drama.

De resterende kapitlene fra 16 til 32 er svært interessante for alle de som ønsker å komme seg ut av massen, for de som ønsker å bli noe i livet, for de høytflygende ørnene, for revolusjonære av bevissthet og ukuelig ånd, for de som gir opp gummiryggvirvelen, som bøyer nakken for pisken til enhver tyrann.

KAPITTEL SEKSTEN; snakker Mesteren om livets bok, det er hensiktsmessig å observere gjentakelsen av daglige ord, gjentakelsen av ting fra samme dag, alt dette fører oss til den høye kunnskapen.

I DET SYTTENDE KAPITTEL; snakker han om de mekaniske skapningene og sier at når man ikke selv-observerer seg, kan man ikke innse den uopphørlige daglige gjentakelsen. Den som ikke ønsker å observere seg selv, ønsker heller ikke å jobbe for å oppnå en virkelig Radikal transformasjon. Vår personlighet er bare en marionett, en snakkende dukke, noe mekanisk, vi er gjentakere av hendelser, våre vaner er de samme, vi har aldri ønsket å endre dem.

KAPITTEL ATTEN; handler om det Super-Substansielle Brødet, vanene holder oss forstenet, vi er mekaniske mennesker fylt med gamle vaner, vi må fremkalle indre endringer. Selv-observasjon er uunnværlig.

KAPITTEL NITTEN; snakker han om den gode husbonden, vi må isolere oss fra livets drama, vi må forsvare flukten fra psyken, dette arbeidet går imot livet, det handler om noe helt annet enn det daglige livet.

Så lenge man ikke forandrer seg innvendig, vil man alltid være et offer for omstendighetene. Den gode husbonden er den som svømmer motstrøms, de som ikke vil la seg sluke av livet er svært få.

I DET TJUENDE KAPITTEL; snakker han om de to verdener, og han sier at den sanne kunnskapen som virkelig kan forårsake en fundamental indre endring i oss, har som grunnlag den direkte selv-observasjonen av seg selv. Den indre selv-observasjonen er et middel for å endre seg intimt, gjennom selv-observasjonen av seg selv lærer vi å vandre på den indre veien. Følelsen av selv-observasjon av seg selv er atrofiert i den menneskelige rase, men denne følelsen utvikles når vi vedvarer i selv-observasjonen av seg selv, akkurat som vi lærer å vandre i den ytre verden, slik lærer vi også gjennom det psykologiske arbeidet med seg selv å vandre i den indre verden.

I DET TJUEFØRSTE KAPITTEL; snakker han om observasjonen av seg selv, og han sier at observasjonen av seg selv er en praktisk metode for å oppnå en radikal transformasjon, å kjenne er aldri å observere, man må ikke forveksle det å kjenne med det å observere.

Observasjonen av seg selv er hundre prosent aktiv, det er et middel til å endre seg, mens det å kjenne, som er passivt, ikke er det. Den dynamiske oppmerksomheten kommer fra den observerende siden, mens tankene og følelsene tilhører den observerte siden. Å kjenne er noe fullstendig mekanisk, passivt; derimot er observasjonen av seg selv en bevisst handling.

I DET TJUEANDRE KAPITTEL; snakker han om Samtalen, og han sier at vi må verifisere, det vil si at det å “snakke alene” er skadelig, fordi det er våre je’er som konfronterer hverandre. Når du oppdager deg selv snakke alene, observer deg selv og du vil oppdage den dumheten du begår.

I DET TJUEFJERDE KAPITTEL; snakker han om relasjonsverdenen, og han sier at det finnes tre tilstander av relasjoner, forpliktende med vår egen kropp, med den ytre verden og forholdet mellom mennesket og seg selv, noe som ikke har betydning for de fleste mennesker, folk er bare interessert i de to første typene relasjoner. Vi må studere for å vite hvilke av disse tre typene vi mangler.

Mangelen på indre eliminering gjør at vi ikke er relatert til oss selv, og dette gjør at vi forblir i mørket. Når du føler deg nedtrykt, desorientert, forvirret, husk deg selv, og dette vil få cellene i kroppen din til å motta et annerledes pust.

I DET TJUEFJERDE KAPITTEL; snakker han om den psykologiske sangen, han snakker om klagesangene, selvforsvaret, følelsen av å bli forfulgt, osv., å tro at andre har skylden for alt som skjer med oss, mens triumfene tar vi som vårt verk, slik vil vi aldri kunne forbedre oss. Mannen som er innestengt i konseptene han genererer, kan bli nyttig eller ubrukelig, dette er ikke tonen for å observere og forbedre oss, å lære å tilgi er uunnværlig for vår indre forbedring. Barmhjertighetsloven er høyere enn loven til den voldelige mannen. “Øye for øye, tann for tann”. Gnosis er beregnet på de oppriktige aspiranter som virkelig ønsker å jobbe og forandre seg, hver og en synger sin egen psykologiske sang.

Det triste minnet om ting som er opplevd binder oss til fortiden og tillater oss ikke å leve i nåtiden, noe som forvrenger oss. For å gå opp til et høyere nivå er det uunnværlig å slutte å være det man er, over hver og en av oss er det høyere nivåer som vi må klatre opp til.

I DET TJUEFEMTE KAPITTEL; snakker han om Retur og Gjentakelse, og han sier at Gnosis er transformasjon, fornyelse, uopphørlig forbedring; den som ikke vil forbedre seg, transformere seg, kaster bort tiden sin, for i tillegg til å ikke gjøre fremskritt, blir han stående på veien til tilbakegang og blir derfor ute av stand til å kjenne seg selv; med rette hevder V.M. at vi er marionetter som gjentar scenene i livet. Når vi reflekterer over disse fakta, innser vi at vi er kunstnere som jobber forgjeves i det daglige livets drama.

Når vi har makten til å overvåke oss selv for å observere hva vår fysiske kropp gjør og utfører, plasserer vi oss på veien til bevisst selv-observasjon og observerer at en ting er bevisstheten, den som kjenner, og en annen ting er det som utfører og adlyder, det vil si vår egen kropp. Livets komedie er hard og grusom mot den som ikke vet hvordan man skal tenne de indre flammene, han fortærer seg selv i sin egen labyrint midt i det dypeste mørket, våre je’er lever behagelig i mørket.

I DET TJUESJETTE KAPITTEL; snakker han om den Barnslige Selv-Bevisstheten, og sier at når barnet blir født, reinkorporeres Essensen, dette gir barnet skjønnhet, deretter, etter hvert som personligheten utvikles, reinkorporeres je’ene som kommer fra tidligere liv, og det mister sin naturlige skjønnhet.

I DET TJUESYVENDE KAPITTEL; Handler han om Skatteoppkreveren og Fariseeren, og sier at hver og en hviler på noe av det han har, derav alles iver etter å ha noe: Titler, eiendeler, penger, berømmelse, sosial posisjon, osv. Mannen og kvinnen som er oppblåst av stolthet er de som trenger den trengende mest for å leve, mannen hviler bare på ytre baser, han er også en invalid fordi den dagen han mister disse basene vil han bli den mest ulykkelige mannen i verden.

Når vi føler oss større enn de andre, fetter vi våre je’er og nekter dermed å oppnå å bli velsignet. For det esoteriske arbeidet er våre egne lovprisninger hindringer som står i veien for all åndelig fremgang, når vi selv-observerer oss kan vi dekke basene vi hviler på, vi må være veldig oppmerksomme på de tingene som fornærmer eller sårer oss, og slik oppdager vi de psykologiske basene vi befinner oss på.

På denne veien til forbedring stagnerer eller går den tilbake som tror seg overlegen en annen. I den Initiatiske prosessen i mitt liv skjedde det en stor forandring da jeg, plaget av tusenvis av vanskeligheter, skuffelser og ulykker, tok kurset “parias” i mitt hjem, jeg forlot posituren “jeg er den som gir alt til dette hjemmet”, for å føle meg som en trist tigger, syk og uten noe i livet, alt forandret seg i mitt liv fordi jeg ble tilbudt: Frokost, lunsj og middag, rene klær og retten til å sove i samme seng som min beskytter (prestekone), men dette varte bare i dager fordi det hjemmet ikke tålte den holdningen eller krigstaktikken. Vi må lære å transformere det onde til det gode, mørket til lys, hatet til kjærlighet, osv.

Det Virkelige Vesen diskuterer ikke eller forstår fornærmelsene fra je’ene som våre motstandere eller venner skyter mot oss. De som føler disse piskeslagene er je’ene som binder vår sjel, de vikler seg inn og reagerer kolerisk og rasende, de er interessert i å gå mot den Interne Kristus, mot vårt eget avkom.

Når studentene ber oss om et middel for å kurere forurensninger, råder vi dem til å forlate sinnet, de som har gjort det oppnår fordeler.

I DET TJUEÅTTENDE KAPITTEL; snakker Mesteren om Viljen, han sier at vi må arbeide i dette Faderens verk, men studentene tror at det er å arbeide med arkanet A.Z.F., arbeidet med oss selv, arbeidet med de tre faktorene som frigjør vår bevissthet, vi må erobre oss Innvendig, frigjøre Prometeus som vi har lenket fast inne i oss. Den Skapende viljen er vårt verk, uansett hvilken omstendighet vi befinner oss i.

Viljens frigjøring kommer med elimineringen av våre defekter, og naturen adlyder oss.

I DET TJUENDE KAPITTEL; snakker han om Halshuggingen, og han sier at de roligste øyeblikkene i våre liv er de minst gunstige for å kjenne oss selv, dette oppnås bare i livets arbeid, i sosiale relasjoner, forretninger, spill, kort sagt i det daglige livet er det da våre je’er lengter mest. Følelsen av indre selv-observasjon er atrofiert i ethvert menneske, denne følelsen utvikles gradvis med selv-observasjonen som vi utfører, fra øyeblikk til øyeblikk og med kontinuerlig bruk.

Alt som er malplassert er dårlig, og det dårlige slutter å være det når det er på sin plass, når det skal være.

Med kraften til Gudinnen Moder i oss, Moder RAM-IO kan vi bare ødelegge je’ene på de forskjellige nivåene i sinnet, formelen vil leserne finne i flere verk av V.M. Samael.

Stella Maris er den astrale fag, den seksuelle kraften, hun har makten til å desintegrere de avvikene som vi bærer i vårt indre psykologiske.

“Tonazin” halshugger ethvert psykologisk je.

I DET TREDENDE KAPITTEL; snakker han om det Permanente Tyngdepunktet, og han sier at hver person er en tjenestemaskin for de utallige je’ene som besitter den, og følgelig har den menneskelige personen ikke et permanent tyngdepunkt, følgelig finnes det bare ustabilitet for å oppnå Vesenets intime selv-realisering; det kreves kontinuitet i hensikten, og dette oppnås ved å fjerne egoene eller je’ene som vi bærer inni oss.

Hvis vi ikke jobber med oss selv, involverer og degenererer vi. Initieringsprosessen setter oss på veien til forbedring, den fører oss til den Engelske-deviske tilstanden.

I DET TRETTENDE KAPITTEL; snakker han om det lave Gnostiske Esoteriske, og han sier at det kreves å undersøke je-et som er fanget eller som vi gjenkjenner, en uunnværlig forutsetning for å kunne ødelegge det er observasjonen, det tillater at en lysstråle kommer inn i vårt indre.

Ødeleggelsen av je’ene som vi har analysert må ledsages av tjenester til andre og gi dem instruksjon slik at de kan frigjøre seg fra satanene eller je’ene som hindrer deres egen forløsning.

I DET TRETTETOTTE KAPITTEL; snakker han om Bønnen i Arbeidet, og han sier at Observasjon, Dom og Utførelse er de tre grunnleggende faktorene for oppløsningen av Jeget. 1° – man observerer, 2° – man dømmer, 3° – man utfører; slik gjøres det med spioner i krig. Følelsen av indre selv-observasjon etter hvert som den utvikles vil tillate oss å se den progressive fremgangen i vårt arbeid.

For 25 år siden i julen 1951 sa Mesteren til oss her i byen Ciénaga, og senere forklarer han det i Julebudskapet fra 1962, følgende: “Jeg er på deres side til dere har dannet Kristus i deres Hjerte”.

På hans skuldre hviler ansvaret for Vannmannens folk, og kjærlighetens doktrine utvider seg gjennom den Gnostiske kunnskapen, hvis du vil følge kjærlighetens doktrine, må du slutte å hate, selv i sin minste manifestasjon, det forbereder oss slik at gullbarnet oppstår, alkymiens barn, kyskhetens sønn, den Interne Kristus som lever og pulserer i selve bunnen av vår Skapende Energi. Slik oppnår vi døden til legionene av Sataniske je’er som vi opprettholder inni oss, og vi forbereder oss på oppstandelsen, for en total forandring.

Denne Hellige Doktrinen forstås ikke av menneskene i denne Æraen, men vi må kjempe for dem i kulten til alle religioner, slik at de lengter etter et høyere liv, ledet av høyere vesener, dette settet av doktriner bringer oss tilbake til doktrinen om den Interne Kristus, når vi setter den ut i livet vil vi forandre menneskehetens fremtid.

INVERENSIELL FRED,

GARGHA KUICHINES