Psykologisk Opprør

Det skader ikke å minne våre lesere om at det finnes et matematisk punkt i oss selv… Utvilsomt finnes ikke dette punktet i fortiden, og heller ikke i fremtiden…

Den som vil oppdage dette mystiske punktet, må lete etter det her og nå, i seg selv, akkurat i dette øyeblikket, ikke et sekund fremover, ikke et sekund tilbake… De to stengene, den vertikale og den horisontale, i det hellige kors, møtes i dette punktet…

Vi befinner oss altså fra øyeblikk til øyeblikk foran to veier: den horisontale og den vertikale… Det er tydelig at den horisontale er veldig “klisjé”, den vandres av “Ola og Kari”, “Per og Pål”, “alle mann”…

Det er tydelig at den vertikale er annerledes; det er veien for de intelligente opprørerne, veien for de revolusjonære… Når man husker seg selv, når man jobber med seg selv, når man ikke identifiserer seg med alle livets problemer og sorger, går man faktisk langs den vertikale veien…

Det er absolutt aldri en lett oppgave å eliminere negative følelser; å miste all identifikasjon med vårt eget livsløp; problemer av alle slag, forretninger, gjeld, betaling av regninger, boliglån, telefon, vann, strøm, osv., osv., osv. De arbeidsledige, de som av en eller annen grunn har mistet jobben, lider åpenbart av pengemangel, og å glemme sin situasjon, å ikke bekymre seg, eller identifisere seg med sitt eget problem, er faktisk fryktelig vanskelig.

De som lider, de som gråter, de som har blitt ofre for et svik, en dårlig betaling i livet, en utakknemlighet, en baktalelse eller et bedrageri, glemmer virkelig seg selv, sitt virkelige indre vesen, og identifiserer seg fullstendig med sin moralske tragedie…

Arbeidet med seg selv er det grunnleggende kjennetegnet ved den vertikale veien. Ingen kunne tråkke den store opprørets vei, hvis de aldri jobbet med seg selv… Arbeidet vi refererer til er av psykologisk art; det omhandler en viss transformasjon av det nåværende øyeblikket vi befinner oss i. Vi må lære å leve fra øyeblikk til øyeblikk…

For eksempel har en person som er desperat på grunn av et sentimentalt, økonomisk eller politisk problem åpenbart glemt seg selv… Hvis en slik person stopper et øyeblikk, hvis han observerer situasjonen og prøver å huske seg selv, og deretter anstrenger seg for å forstå meningen med sin holdning… Hvis han reflekterer litt, hvis han tenker på at alt går over; at livet er illusorisk, flyktig og at døden reduserer alle verdens forfengeligheter til aske…

Hvis han forstår at problemet hans i bunn og grunn ikke er mer enn en “stråbrann”, en irrlys som snart slukker, vil han plutselig med overraskelse se at alt har endret seg… Å transformere mekaniske reaksjoner er mulig gjennom logisk konfrontasjon og Selv-Refleksjon av Vesenet…

Det er tydelig at folk reagerer mekanisk på livets forskjellige omstendigheter… Stakkars folk!, De blir alltid ofre. Når noen smigrer dem, smiler de; når de blir ydmyket, lider de. De fornærmer hvis de blir fornærmet; de sårer hvis de blir såret; de er aldri frie; deres medmennesker har makt til å føre dem fra glede til tristhet, fra håp til fortvilelse.

Hver person av dem som går langs den horisontale veien, ligner et musikkinstrument, der hver av deres medmennesker spiller det de har lyst til… Den som lærer å transformere de mekaniske forholdene, går faktisk inn på den “vertikale veien”. Dette representerer en fundamental endring i “værenivået”, et ekstraordinært resultat av det “psykologiske opprøret”.